Vondt, intenst og fantastisk

Vondt, intenst og fantastisk

sSARA04861

For en stund siden møtte jeg en venninne som sa hun gruet seg til fødselen. Hun sa alle kun delte sine negative og dramatiske historier. Det fikk meg til å tenke tilbake på min egen erfaring. Selv vil jeg beskrive den som vond, intens og fantastisk.

Til deg som går gravid, ikke bruk negativ energi på å grue deg. Gled deg heller! Det er en følelse ulik all annen. Du føler deg som superwoman, nei du er superwoman! En fødsel er en intens opplevelse. Det er den ultimate følelse av mestring. Det går sikkert an å sammenligne det litt med å bestige et fjell, selv om jeg personlig må innrømme at jeg er mer stolt av å ha født. Men så har jeg heller aldri hatt ambisjoner om å bestige en fjelltopp. Jeg skal ikke lyve, det gjør sinnsykt vondt, men det er en smerte ulik all annen. Du vet også at det er forbigående og hva premien er på den andre siden.

Når du går gravid vil gjerne alle dele sine fødselshistorier med deg. De fleste jeg fikk høre var veldig negative. Om det ikke var ekstremt vondt, så var det i alle fall skremmende jordmødre og slemme anestesileger. Resultatet ble at jeg grudde meg. MYE. Jeg ville jo så gjerne at prinsessen skulle komme ut, men ble veldig engstelig for alt som «kunne» gå galt på veien. Rart hvordan man alltid hører de mest dramatiske fødselshistoriene, men ikke de aller vanligste der det meste går etter planen. Det værste var de velmenende, men veldig skremmende meldingene jeg fikk fra perifere venner på Facebook. Tilslutt fikk jeg nettforbud av mannen min. Og godt var det.

Les også: Ikke vent for lenge

Vannet mitt gikk to uker før tiden, men det var fint, jeg følte meg veldig klar. Du var utålmodig, akkurat som meg, tenkte jeg. Men det skulle vise seg at noe hastverk, nei det hadde du ikke. Kjekk i hatten som jeg var, så insisterte jeg på å spise ferdig middagen før vi dro på Ullevål. Det viste seg å være et sjakktrekk, siden jeg ikke klarte å få i meg noe annet enn vann før 20 timer senere.

Og jeg var glad sykehusbagen var pakket, for tretti minutter senere begynte riene å gjøre seg gjeldene.
Den fem minutter lange turen turen til sykehuset føltes ut som en hel time. Da vi kom ned viste det seg at åpningen ikke var allverden, men jeg hadde tette nok rier til å bli lagt inn.

Jeg husker timene på sykehuset som flytende forbigående. Det vil si at jeg pustet meg igjennom hver eneste ri og smerte, helt til smerten ble så intens at jeg trodde jeg skulle dø (sånn lett fortalt). Da ble det epidural, men så stoppet også riene opp. I etterkant skulle jeg ønske at jeg hadde prøvd å holde ut lenger, men det føltes rett og slett som om ryggen skulle brekke. Og da fikk jeg en liten pause (og en blund), noe jeg tror kroppen trengte.

Det ble mange timer og etterhvert hoppet jeg rundt som en liten jojo på medisinballen i håp om at du skulle komme ut. Da det nærmet seg 15 timer var det endelig bevegelse, nå skulle det skje. Pressriene var intense og smertefull, men kjapt levert. Tjue minutter etter var du ute og jeg tror ikke jeg tuller ved å si at på et blunk så var all smerten glemt. Når jeg sitter å skriver dette i dag så vet jeg at jeg kunne gjort det på flekken igjen. Vondt, men også helt fantastisk!

Det er normalt å både grue og glede seg, men ikke la de negative følelsene ta overhånd. Til deg som går å gruer deg, så vil jeg si: Fokuser på det positive og gled deg! Du kommer til å kjenne en styrke ulik all annen. Stol på de flinke menneskene rundt deg og kjenn på magefølelsen. Både min mann og jordmødre var helt fantastisk gode lagspillere hele veien. Glem hva alle andre sier og fokuser på det som skal skje med deres barn, deg og din kropp. Føl på din egen styrke og ha troen på deg selv. Kroppen vet hva den skal gjøre, og det vet du også. Hva dere bestemmer underveis er det bare dere som skal ta stilling til. Det som er rett for andre er ikke nødvendigvis det riktige for deg. Nyt tiden og husk at dette har tusenvis av kvinner gjort før deg.

Les også: Tenk deg om før du spør

Foto: Sara Johannessen

Silje Pedersen

7 thoughts on “Vondt, intenst og fantastisk

  1. Sterkt og viktig innlegg. ER bare så trist å vite at man mest sannsynlig ikke vil få oppleve dette…. Hilsen en som sliter med å få barn

    1. Kjære Jorun, så trist å høre. Om du har fulgt meg, så kjenner du jo vår historie og vet at vi hadde en god del utfordringer:) Jeg må jo bare spørre om jeg kan hjelpe på noen som helst måte. Om jeg kan få si noe, så må det være å ikke gi opp håpet, selv om jeg vet at det er veldig vanskelig når det er som mørkest. En ting som hjalp for meg var å prate ut med gode venninner som hadde opplevd det samme. De tingene jeg ikke orket å dele med de, delte jeg med akupuntøren min (noe jeg også følte hjalp meg). Har du prøvd det? Send meg gjerne en mail på mail@motesilje.com om du vil:) Stor klem til deg

  2. Er så enig i det du skriver 🙂 smerten er helt annerledes enn noe annet man har opplevd før, men det er jo verdens største premie som venter på andre siden. Jeg har sagt til de som har spurt at jeg syntes det var en kul opplevelse på et vis, det er jo fantastisk hva kroppen klarer ikke sant? Men vondt, det er det!

    Vi bestemte oss for å ikke ha så mange planer og tanker om hvordan vi ønsket det da man aldri vet hvordan det blir. Jeg ble satt igang pga misfarget fostervann og fikk beskjed om å belage meg på at det kunne ta flere dager. Men så begynte riene ganske kjapt etterpå. Vi ga hverandre en high Five etter hver rie da vi var ett steg nærmere å møte snuppa. Jeg klarte det ganske lenge, men så gikk alt så himla fort og det ble så intenst. Husker jeg spurte om epidural ved tre cm og de satt kanyle og på den tiden hadde jeg plutselig full åpning og måtte presse. Så her ble det naturlig fødsel. Leste etterpå i journalen at jeg hadde styrtfødsel selv om det ikke føltes helt sånn på meg, hehe. Jordmoren tullet også med at snuppa hadde mer hår enn pappaen så var god stemning på fødestua 👍 fantastiske folk som jobber på Ullevål!

    Hilsen Maria

    1. Hei Maria, helt utrolig hva kroppen klarer! Jeg følte meg i alle fall som superwoman:) Og premien på den andre siden er det ikke noe å si på. Herlig med high five, supermotivasjon! Enig, utrolig flotte folk på Ullevål:) Hilsen Silje

  3. Hei,
    jeg er en av de med fødselsangst, og har derfor søkt om keisersnitt. har hørt om disse slemme anestestilegene, synes du epiduralen var vond å få satt? Fikk du bedøvelse før epiduralen? jeg skal vel ha spinal, men regner med det er samme fremgangsmåte:) Takk for at du deler!

    1. Hei Lill, ville også ha keisersnitt fordi jeg var redd for korsryggen min (har hatt litt ryggproblemer tidligere) og angst. Men fikk snakke med en veldig flink lege som overtalte meg til at naturlig var det beste etter grundige undersøkelser. Var også veldig redd for å ikke få epidural, men den kom så fort jeg sa at jeg ikke taklet mer (jeg fikk legen til å presisere grundig i papirene mine også). Jeg tror det viktigste om du har angst er å ha en god plan med hjelp av legen. Jeg fikk den bedøvelsen ja og epiduralen kjente jeg ikke engang før den virket og da var det ganske halleluja en god stund:) Uansett hva du bestemmer deg for, så kommer det til å bli bra! Fokuser på det positive og hvis andre vil fortelle sine horrible historier, så er det lov å si at du ikke vil høre. Det gjorde jeg tilslutt:) Masse lykke til, premien som kommer ut er verdt alt sammen, lover!:) Klem fra Silje

  4. Fint du tar opp dette! Eg har sjølv født to utan epidural, det var sjølvsagt vondt, og i periodar føles det ikkje som det skal vere muleg å ha så sterke smerter, men samtidig var det faktisk mindre ille enn eg hadde trudd, så epidural spurte eg aldri etter. Så vidt eg hugser så gav smertene seg då pressriene kom. Eg ville nok ikkje valgt eit operativt inngrep som jo keisersnitt er, dersom det ikkje var heilt nødvendig for barnets og mi helse der og da. Det går sjølvsagt som regel bra med keisersnitt, men det er nok større risiko for komplikasjonar enn naturleg fødsel, samt at det som nyoperert mor kan vere vanskelegare å ta hand om barnet den første tida. Men einig i at det er best å fokusere på positive historiar, unngå diverse nettforum, og at det er lurt å ta bekymringar opp med jordmor undervegs i svangerskapet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *