Første reise uten baby

Første reise uten baby

IMG_0857

Jeg må innrømme at jeg hadde vondt i magen, faktisk kanskje var litt småkvalm før jeg skulle reise til Paris. Det å skulle reise vekk fra datteren min for første gang var vanskelig, følelsene gikk som en rollercoaster. I det ene øyeblikket gruet jeg meg, men i det andre øyeblikket gledet jeg meg. Gruet meg fordi jeg var redd jeg skulle gå glipp av noe, eller at noe skulle skje mens jeg var borte. Ikke det at jeg ikke stoler på mannen min, men som mamma er jeg jo mest sammen med henne og har lært henne å kjenne på en helt spesiell måte. Siden jeg ammer, har vi jo levd i en slags symbiose fra hun ble født. I tillegg har man fått sine rutiner, jeg vet hva hun trenger og hva gråten signaliserer. Men samtidig, så var det en ypperlig måte for de to for å knytte enda tettere bånd. Noe jeg personlig tror er veldig viktig.

Gledet meg fordi jeg etter fem måneder endelig skulle få litt egentid, det har ikke akkurat vært så mange timene av den siste tiden. Jeg vet at noen mener man bør vente til barnet er rundet året med å reise, mens andre drar når den lille er tre-fire måneder. Her som med mye annet, strides de lærde. Noen synes sikkert at jeg reiste altfor tidlig, men her må du finne ut hva som er riktig for deg og din familie. Jeg har selv lest flere artikler om tilknytning og hørt om utallige regler, men for å være helt ærlig, så tror jeg du må stole på deg selv og din magefølelse. Som mamma vet du best, ikke hva alle andre forteller deg. Det gjelder forøvrig ikke bare det å reise, men mye annet. Hva som er best for din venninnes barn, er ikke nødvendigvis det beste for deg og dine. Selv om barna har mange av de samme behovene i de første månedene/årene, er de også svært ulike. Foreldrene er de som kan lytte og tolke disse på best mulig måte. Det er også selvfølgelig stor forskjell på om en eller begge foreldrene reiser når det gjelder barnets tryggehetsfølelse. Det å oppleve at en er borte, er nok mindre traumatisk en at begge primæromsorgerne forsvinner når de er så små. En annen forutsetning for å kunne reise, er at barnet tar flaske.

Jeg skal ikke lyve, det var hjerteskjærende å dra, men jeg koste meg også på tur. Jeg er glad for at jeg gjorde det, det er litt som å rive av plasteret, vondt først men godt i etterkant. Her er noen tips fra meg om du skal reise fra babyen i et par dager.

1. Husk pumpe!! Om du ammer som meg, så er dette det første du pakker. Jeg pumpet til den store gullmedaljen før jeg dro, og endte opp med å pumpe ganske mange timer på hotellet. Tro meg, er du desperat nok så pumper du nesten hvor som helst. Jeg kjøpte en elektrisk fra Medela og er veldig fornøyd med denne. Jeg var litt bekymret for produksjonen, men dette var ikke noe problem. Nå har jeg heller ikke hatt problemer med ammingen. Hadde jeg hatt det, hadde jeg nok ikke dratt.

2. Kos babyen masse i de dagene før du drar. Jeg vet at du gjør det uansett, men husk å være tilstede i øyeblikkene. Få en overdose med kos, så du er klar til å være litt alene.

3. Forbered deg mentalt på at du skal reise. Dette er faktisk utrolig viktig. Mange venninner har snudd på flyplassen eller i døra fordi de strigråt eller bare ikke klarte å reise allikevel.

4. Innse at når du har gått ut av døren så er det ingenting du kan gjøre. Det går helt fint, pappa eller barnevakt har full kontroll. Ella Victoria er for liten til å skulle bli passet av barnevakt, så jeg hadde aldri dratt om mannen min ikke hadde kunnet være hjemme med henne.

5. Facetime med familien og spesielt om du ikke får til pumpingen. Det å se den lille setter i gang både flyt og følelser.

6. Husk å nyte tiden alene! Drikk litt vin, ta et langt bad, les, gå på shopping, se et show eller bare tilbring voksentid med venner. Nå var jeg selv på jobb, men hygget meg masse på middag, fest og litt shopping. Bare det å sitte på en fortauscafé å se folk farte forbi var veldig inspirerende. Da jeg kom tilbake var det helt fantastisk å se tulla igjen. Borte bra, hjemme best!

 

Silje Pedersen

4 thoughts on “Første reise uten baby

  1. Hei!
    Så bra at du skriver så ærlig om det å reise fra babyen sin. Jeg har gjort meg de samme erfaringene og deler ditt syn, dette må hver enkelt finne ut av. Men om en klarer å prioritere (jobb-)reise(r) og lar far få være far noen dager så tror jeg at utviklingen går riktig vei. Tør man å dele på omsorgen fra starten av vil vi kanskje fremme både likestilling på hjemmebane og ivaretakelse av karriere på like vilkår som fedrene.
    Igjen takk!

    1. Tusen takk:) Det er så mange sårbare temaer i forhold til små barn, men synes det er fint å kunne dele mine erfaringer på godt og vondt med dere. Kanskje får jeg noen innspill og gode råd tilbake:) Jeg er så enig om at man må tørre å dele på omsorgen. Både for båndet mellom barn og far, men også i forhold til likestilling. Fortsatt god helg! Hilsen Silje

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *