En måned som mamma

Silje Pedersen, mars 11, 2015 11:32 am //

IMG_3404

 

Today I have been a mum for a month. Its been the most amazing month of my life, from the birth to the small blessings of everyday life. The bond between Ella Victoria and myself is something I really can not entirely describe, there is just so much love. My birth experience was long with over 16 hours, but it truly did not feel that way at all. Before I went into labor, so many people told me their horror stories about giving birth, but for me it was a great experience, mostly thanks to my husband and the fabolous team at Ullevål. I am not saying it wasnt painful, but it gave me the feeling that I really could master everything. It truly is a magical and exhilirating experience.  I can not believe a whole month already has past, I want to freeze time and spend every moment with our baby girl. She grows so fast, and I love to breastfeed my little girl. There is such a magical bond there and I treasure each moment. I feel so blessed that we were able to make that happen, and I do not take that for granted. I am so in love with our little girl, from the «milk» drunk faces she makes after a meal, the way she loves to sleep on daddys chest in the evening, the cutest smiles she makes when she dreams, the high fives and other weird positions she makes while sleeping and all the small sounds she makes. She loves to make funny sounds, «talks» a lot and is gaining weight at a rapid speed. She is truly the biggest blessing. Ella Victoria has brought the best out in both my husband and myself, and we are just so happy to experience this time together. I know we are living in a little love bubble for now, but I am just so happy to be here, and would not want it any other way.

Lille baby Ella Victoria er allerede en måned, helt utrolig hvordan tiden bare flyr avgårde. Det har uten tvil vært den beste måneden i vårt liv. Det er ganske fantastisk hvordan man virkelig ikke aner noe om det å ha barn, til å oppleve den største gaven av dem alle. Og så utrolig naturlig det meste føles. Det er vanskelig å beskrive den kjærligheten jeg føler for min datter. Det å se henne for første gang, er det største jeg noen gang har opplevd. I forkant av fødselen var det utrolig mange som fortalte sine grøsserhistorier om sine egne og andres fødsler, så jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs før fødselen startet. Men da vannet gikk og riene var et faktum, så gikk jeg inn i en modus der kun fødselen telte. Selve fødselen varte i over 16 timer, men slik føltes det ikke for meg, timene bare raste avgårde. Ja, det var vondt, og jeg endte opp med epidural, men det er også det største jeg noen gang har gjort. Takket være mannen min og de utrolig flinke jordmødrene på Ullevål, sitter jeg igjen med en flott opplevelse. Noe av det aller største, var å få være med på å dra Ella Victoria ut av meg selv og opp på magen, det øyeblikket da øynene våre møttes kommer jeg aldri til å glemme. Der var endelig hun som hadde ligget å sparket i magen min og hun så rett på meg med de fineste blå øynene sine. Det var et magisk øyeblikk. Jeg var også veldig bekymret for om jeg ville klare å få til ammingen, men det har gått over all forventning. Det er en helt spesiell følelse å dele de små øyeblikkene sammen, og jeg tar de absolutt ikke for gitt. De siste ukene har vært en emosjonell rollercoaster, med lite søvn, barseltårer og nattevåk, men det tror jeg er ganske så vanlig. Vi er begge så forelsket i vår lille jente. Hun lager de søteste små lydene, smiler og har de lykkeligste ansiktsutrykkene etter at hun har fått mat, gjør rare bevegelsene i søvne og lukter utrolig godt. Hjerte mitt smelter når jeg ser hvor godt hun sover på brystet til pappaen sin og all den kjærligheten som er mellom de to. Noen ganger skulle jeg ønske man kunne stoppe tiden, den går bare så altfor fort. Vi lever fortsatt i vår egen lille boble, der hun er sjefen og sånn blir det nok en stund til. Jeg er overbevist om at Ella Victoria har fått det beste ut av både mannen min og meg, vi er som nyforelsket både i hverandre og i vår lille datter.