Derfor har jeg alltid mat i vesken

Silje Pedersen, august 30, 2015 11:35 am // ,

9EQJOzX9C61wOOm6s0s8Gha8rYYbgz8Tiy8-08DxaXg,g0_VtvoJ_fEvfMkAKkI6EhwJp0QtXTDQhXDNqKU3_gM

Alle venninnene mine ler av meg fordi designerveskene mine alltid er stappet med snacks. Men la meg si det slik, de ler ikke om jeg blir akkutt sulten. Når blodsukkeret daler og det går for lenge mellom måltidene, så blir jeg ganske kort, hissig og kjip. Det at datteren min også må ha mat før meg, gjør at jeg er ekstra nøye med å få i meg nok til hvert måltid eller ha med meg noe i vesken. Derfor er nøtter, energibar eller frukt alltid med meg på tur. Det gjelder uansett om det er en liten snartur til byen eller om jeg skal ut å reise.

Siden jeg har glutenallergi, så er det ikke akkurat bare bare å få tak i noe jeg kan spise. Om man er på cafè i London eller Paris er det ofte kun bakevarer som gjelder og om jeg er heldig så er de akkurat utsolgt for de få yougurtene eller salatene de selger. Om jeg ikke har noe i vesken da, så blir det rett og slett krise. Det fungerer svært dårlig for meg selv og alle rundt meg, spesielt når man skal løpe mellom motevisninger under Fashion Week. Så de som har lært meg å kjenne, har også nå med seg litt nødproviant bare i tilfelle. Blir det helt krise, så funker det alltid med litt kaffe og sjokolade. I fjor høst ble det akkurat det på Starbucks i London mellom visningene. Og som dere ser, så skal det ikke mye til for at smilet er tilbake! Noen som kjenner seg igjen?

I am a little of a food wreck. I get really cranky if I dont get my scheduled meals. My girlfriends always laugh because I carry with me snacks in my designer bags, but let me tell you, they do not laugh if I get hungry. Then I am short tempered, cranky and really not a nice person to be with. Nuts, energy bars or fruit is always with me in my handbag. If its a real crisis, coffee and chocolate also always ties me over a little while and brings the smile back. That was the case here last Fall when we were running between fashion shows in London.

Foto: Sara Johannessen