Mannen min og jeg har vært sammen lenge. Faktisk hva noen ville si et halvt liv. I dag er det 20 år siden vi ble sammen, tenk det. Når jeg ser tilbake nå, så skjønner jeg ikke helt hvor tiden ble av, men om det er en ting jeg er helt sikker på så er det at det var meningen at det skulle bli oss to. At vi i tillegg fikk bli en liten familie, er en grenseløs kjærlighet som jeg verdsetter hver eneste dag.
Det å holde sammen i så mange år er ingen selvfølge og vi jobber begge for at det både skal være gnist, kjærlighet og overskudd i forholdet. Vi har dårlige dager som alle andre, men vi vet også at kommunikasjon er nøkkelen til å holde ekteskapet og forholdet sunt.
De små hverdagstingene som å rydde, hjelpe til og gjøre ting enklere for hverandre er også utrolig viktig. Det å irritere seg over små ting hver dag gagner ingen forhold. Det er ikke gitt å være sammen i så mange år, mange av våre felles venner har tatt veien fra hverandre for lengst..For så å oppdage at livet kanskje ikke var så grønnere på den andre siden.
I dag er det enklere å gå fra hverandre enn tidligere, det er enklere å gi opp, selv om man har barn. Det er lett å fortelle seg selv at toget har gått, det er ikke mer å jobbe med, nå er tiden inne for å kaste inn håndkle. Og det er selvsagt mange som kommer dit og ikke lenger elsker hverandre. Man skal heller ikke holde sammen for enhver pris.
Det å ha et sunt forhold med god dialog redder mye. I hverdagen kjenner jeg at det er så ekstremt viktig å gi hverandre det lille ekstra og sette av tid til date nights eller kjærestekvelder. Tid til å prate og utveksle tanker og ideer. I den siste tiden har vi gått igjennom noen skikkelige tøffe tak sammen og det kunne sikkert ha gått andre veien, men jeg kjenner at vi kom så styrket ut av den opplevelsen. Vi lærte hverandre kanskje enda bedre å kjenne og at det går an etter 20 år synes jeg er ganske flott. At han får meg til å le og sprer godt humør hver dag er noe av det jeg setter aller mest pris på.
Å gi hverandre rom og møte den andre med respekt og kjærlighet tror jeg er noe av hemmeligheten, om det finnes noe slikt. La hverandre ha ulike interesser og gjøre ting uavhengig av hverandre, gjør at kjærligheten ofte blomstrer mer når vi er sammen. Når man er borte litt, er det ingenting bedre enn en god klem og et kyss når man kommer hjem fra de man elsker. Den tiden vi har vært gjennom de siste månedene har lært meg mye. Mye om meg selv og om oss to og tre. Hva som gjør oss lykkelige og hva som til tider kan være sårt og trist. Slik livet ofte er:)
I dag skal vi feire litt vi to, sette av tid til å være sammen og ikke tenke på alt rundt oss. Hverdagen rusler og går, tiden og årene går og tiden sammen er av det aller dyrebareste. Siden det er så nydelig vær, så skal vi kose oss ute sammen. Om det blir restaurant eller noe annet ser vi bare an denne gangen, det viktigste er å feire dagen sammen:)
God helg til dere alle!
