Tenk deg om før du spør

Tenk deg om før du spør

BlackandWhite-5

Er dere et par i 30-årene kommer nesten garantert spørsmålet: Når skal dere ha barn? Og ikke før nummer en er ute, så skal man jaggu vite om nummer to er rett rundt svingen. Og spørsmålene synes å hagle, uansett hvilken sosial sitausjon du befinner deg it. For mange er det tydligvis et like naturlig spørsmål som hva du skal ha til middag, men det er nok ikke alle som synes det er helt greit å skulle svare på noe så personlig.

I fjor måtte jeg på God Morgen Norge svare for meg på det spørsmålet foran tusenvis av seere. Forsåvidt greit, fordi jeg hadde forberedt meg på deg og det sikkert opplevdes naturlig for programleder å spørre, med tanke på grunnen til at jeg var der for å snakke om innlegget Ikke vent for lenge. Men jeg skal ikke lyve, det var litt ubehagelig. Kanskje mest fordi jeg ikke selv vet svaret. Det er ingen garantier for det ene eller det andre, spesielt ikke når man er i vår alder. Og vi nyter denne tiden sammen med datteren vår. Det er jo en tid man aldri får tilbake. Men jeg er også smertelig klar over at klokken tikker, som mange andre i samme alder eller yngre, som enten forsøker på nummer en eller to. Det hjelper ikke å stadig få servert denne stadige påminnelsen, den ligger som en konstant murring i bakhodet.

Men når jeg tenker tilbake på vår reise, så var det mye mer ubehagelig de to gangene etter at jeg hadde mistet. Da var alt så sårt og rått, og jeg var ganske deprimert. Jeg husker med gru flere situasjoner der jeg var sammen med andre som ikke ante noe om vår situasjon, og de slang ut bemerkninger som “jeg blir gravid bare noen ser på meg”, “dere bør prøve dette” eller “nå begynner dere å bli gamle, så det haster”. Akkurat som vi ikke hadde tenkt på det…

Det er så lett å sitte på den andre siden og anta. Anta at man vet noe som helst om situasjonen andre befinner seg i. Kanskje har den eller de du spør akkurat mistet, prøvd i mange år allerede, går til spesialist for oppfølging eller er på hormonkurer. Det er så mye vanligere enn du tror.
Jeg husker mange situasjoner der jeg måtte holde masken, late som alt var helt fint og at det ikke var noe som angikk meg. Etterhvert ble jeg en ganske god skuespiller, andre ganger gikk jeg på do og gråt. Til tider måtte jeg holde meg på lang avstand fra lykkelige mammabloggere og andre som delte i vei på sosiale medier. Rett og slett for å beskytte meg selv.

Nå har jeg blitt flinkere til å takle slike spørsmål, men det tok meg tid og mye sjelransakelse. Men jeg synes det fortsatt er tøft. For jeg har også vært skyldig i å spørre om det samme, uten å egentlig tenke over hva man spør om. I dag ville det ikke falle meg inn å spørre, det er noe andre heller skal få dele om de føler for det. Alle er vi forskjellige, så andre i samme situasjon vil oppleve det som helt normalt å ville dele sin historie. Bare vært forberedt på at du kan få et helt annet svar enn det du ventet deg.

Ofte er spørsmålet kun av ren nyskjerrighet eller et oppriktig ønske om å ville den andre personen godt. Har man barn selv, så ønsker man gjerne å dele den gleden med andre. Men sannsynligheten for at du spør i en setting som kan være vanskelig å svare i, kan være stor. Ofte vil vi jo selv dele når og hvordan vi snakker om vanskelige problemstillinger. Jeg ønsker selv ikke å dele dette med hvem som helst.

Så tenk deg om før du spør en kollega eller en samtalepartner over middagen eller på cafè neste gang. Spørsmålet er nok ikke så uskyldig som du tror, uansett hvor velmenende. Mange par er prøvere eller i en situasjon som allerede er svært vanskelig og belastende. De trenger ikke det stresset fra andre på toppen av det hele. Prøv å sette deg inn i deres situasjon og tenk over hvor tøft det hadde måtte vært å svare på det, om du akkurat hadde mistet et barn eller prøvd i månedsvis uten positive resultater.

Foto: Felicia Lasala

Innlegget ble publisert første gang på motesilje.com februar 2016, men er oppdatert med nye detaljer.

Silje Pedersen

18 thoughts on “Tenk deg om før du spør

  1. Nå måtte jeg bare kommentere. Dette var ganske sårt og tøft å lese. Kunne like godt vært meg som skrev dette.
    Helt enig at man må tenke seg om før man spør. I en periode orket jeg nesten ikke være sosiale pga “frykt” for spørsmål om når barna kom. Det tyngste var spm om hvor mange barn vi har. For det var jo en selvfølge at vi hadde barn.
    I sommer gikk vår størstendrøm i oppfyllelse. Vi ble foreldre til to unike og fantastiske jenter via adopsjon.
    Taķk for at du belyser dette tema ❤

    1. Kjære Karianne, så hyggelig at det gikk bra til slutt, det gleder meg å høre:) Tenker vi er så mange i samme båt her og håper vår historie kan hjelpe andre. Det er nok veldig mange som ikke tenker seg to ganger før de spør, dessverre. Kos deg med mammarollen og nyt hvert øyeblikk, det største i livet:) Klem fra Silje

      1. Hei igjen.
        Takk. Mammarollen er utrolig på alle måter.
        Kos deg du også og nyt. De blir så fort stor 😊

  2. Sterkt innlegg om et viktig tema som det snakkes alt for lite om. Er liksom en selvfølge at man skal få barn når man er i et forhold, men det er ingen selvfølge å få barn. Kjenner så altfor godt til dette temaet…….

  3. Kjenner meg så altfor godt igjen, veldig fint skrevet om et vanskelig tema.

    Selv har vi hatt en tøff sommer og høst etter å ha avbrutt et ønsket svangerskap i uke 14. Fosteret var ikke levedyktig. Var et umenneskelig valg, men det var det riktige.
    Nå har vi fått en ny postiv test, så jeg håper det går bra nå. Men det kommer til å bli tøffere nå.

    Kan jo hende det plutselig dukker opp en ny liten hos dere. Men hvis ikke er dere veldig heldige som har fått den lille frøkna. 🙂

    1. Kjære Trine, så vondt å høre:) Det må ha vært veldig tøft og et helt umenneskelig valg som du selv skriver. Gleder meg på dine vegne med positiv test og krysser alt for dere:) Vi nyter tiden med vår lille prinsesse og koser oss veldig sammen, så får vi bare se:) Klem fra Silje

  4. Takk for et fint og ærlig innlegg! Det er så sant det du skriver.. Jeg er ikke engang 30!! Som mamma til en har jeg blitt spurt utallige ganger om når kommer nr2?? Skal du ikke ha flere? Sønnen din må jo få søsken! Det er lurt å få to tette, eller vent til han er 3. Det er perfekt. I starten prøvde jeg å ikke tenke så mye på det. Men sannheten er at det faktisk sårer meg. Jeg føler jeg må forsvare meg på hvorfor jeg ikke har fått flere barn eller har det i tankene nå. Folk får meg til å føle meg utspekulert fordi jeg ikke “orker” å få et barn til. Det er som det er et krav i samfunnet som sier at du skal ha flere barn. Har også fått høre at hvis jeg venter for lenge er det ikke noe vits med flere barn for da har det ikke glede av hverandre. Vi har det veldig fint som vi har det nå. Vi ønsker å fokusere på det barnet vi har. Skal ærlig innrømme at det sliter på et forhold. Jeg føler at livet er helt fantastisk som det er nå! Tenker også på de som ikke kan få flere barn eller har prøvd i mange år. Det må være helt forferdelig å bli bombadert med spørsmål om barn.

    1. Hei Cecilie, det er akkurat det, man vet aldri hva andre mennesker går igjennom. Det kan være mange grunner til at man velger kun ett barn, eller ingen. Kos deg masse med deres tid sammen som familie, tiden går så altfor fort:) Selv har jeg blitt flinkere til å ignorere eller svare ganske direkte tilbake, da jeg mener at dette er personlige valg som vi ikke skal måtte forsvare ovenfor andre. Hilsen Silje

  5. Amen! 🙏🏻 Og det er like sårt om man har mistet og er flere års prøver under 30.. Folk må lære seg å holde nysgjerrigheten for seg selv, og heller stille spørsmålet på en annen måte. Hvis de absolutt må.

    1. 🙂 Etter å ha vært åpen om dette, skjønner jeg at mange har utfrodringer, selv i ung alder. Ingenting er gitt, derfor er det også så viktig å sette seg inn i andres situasjon og ha forståelse for at folk ikke vil svare eller diskutere et slikt sårt tema.

  6. Bra tema å ta opp-vi alle trenger å tenke oss om -uansett hvilke spm man stiller.
    Virker som det er en automatikk i at barn nr 2 må komme…Hadde selv et tøft svangerskap med kvalme / oppkast hver dag ( ekstrem prematur i tilegg)..alikevell forventet alle at vi “måtte” jo ha en til…nytt svsngerskap-ekstrem svangerskapskvalme..og fødsel startet i uke 20..vi mistet barn nr 2 under fødsel.. Nå klarer jeg snakke åpent om det-men har erfart at noen sliter med å bli med gravid-noen kan bli lett gravid,men slite med å bære frem….Viktig at vi tenker oss om. Egentlig rart at det er et privat tema “alle” kan spørre om.

    1. Kjære Silje, kondolerer så mye. Ord blir fattige kjenner jeg, det må ha vært ubeskrivelig tøft. Takk for at du er med å deler, jeg tror åpenhet om dette vil bidra til at flere tør å snakke åpent om et tema som rammer mange, på ulike måter. Sender mange varme tanker til deg og dine>3 God klem fra Silje

  7. Tusen takk for et utrolig flott innlegge om et så sårt og vanskelig tema. Jeg kjente meg så alt for godt igjen mye av det du skrev, samtidig var det godt å lese at vi hadde mye av de samme følelsene noe jeg ofte følte meg så alene om.
    Er så enig i at man må tenke seg om før man spør og at det å få barn ikke er en selvfølge for alle.
    Etter flere prøverørsforsøk tok vi valget om å bli fosterforeldre og i dag har vi verdens fineste lille jente som betyr alt for oss ❤️

    1. Kjære Lene, tusen takk:) Så hyggelig å høre at det gikk bra og at dere fikk en liten tulle i livet. Barn er en berikelse og en sann glede man ikke helt forstår hvor mye man har savnet før de plutselig er der:) Klem fra Silje

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *