Snakker du deg selv ned eller opp?

Snakker du deg selv ned eller opp?

BlackandWhite-29

Jeg ser meg selv i speilet. Jeg føler meg sliten, gusten og grå. Det ble altfor få timer søvn i natt. Det er en helt vanlig tirsdag. En morgen etter en typisk natt der minsten gjerne våkner et par ganger i løpet av nattetimene. Akkurat nå er det tenner som er på vei. Skyggene under øynene er dype. Jeg sukker litt til mitt eget speilbilde og ender opp med å grine litt på nesen. Føler meg ikke helt fornøyd med det jeg ser. Litt mange våkenetter har gjort sitt. Tankene vandrer. De negative tankene kommer seilende som på bestiling.

Så sliten du ser ut, sier hjernen min. Godt jeg har concealer da, parerer jeg. Du skulle ha lagt deg tidligere, sier stemmen. Ja, men jeg skulle “bare” før jeg la meg sier jeg tilbake. Sjekk den kvisa, også midt i panna da, er det mulig? Burde ikke disse hormononene være stabilisert nå? Tror du ikke det heller er godteriet du spiste i går da, sier stemmen. Den evige negative rundansen er i gang. Det skjer meg ikke så ofte, men er jeg sliten nok kommer den negative stemmen snikende. Og det er ikke alltid utseende det gjelder, det kan like godt være tvil om egne ferdigheter, selv om jeg egentlig vet at det bare er tull.

Kjenner du deg igjen? Hvorfor er det slik at vi kvinner ofte snakker oss selv ned til vårt eget speilbilde? Hvorfor kan vi ikke heller være stolt og fornøyd med det vi ser? Fokusere på det positive isteden for det negative? Alt det vi synes er flott og bra ved oss selv? Dra frem det beste av våre kvalifikasjoner og ferdigheter. Menn er jo faktisk verdensmestre på dette, helt uavhengig om de faktisk er best.

Spol forover. Jeg sitter i et møte. Damen foran meg er veldig vakker og har en nydelig hud og et blendene smil. Praten går livlig og plutselig er vi inne på tema kropp og hud. Istedenfor å fokusere på alt det positive ved seg selv blir samtalen til en klagesang om alt det negative som hun gjerne skulle ha gjort eller fikset på, inkludert vekten. Formen må strammes opp til sommeren sier hun. Og ja, jeg kan absolutt relatere. Jeg vil også gjerne ha vekk de ekstra magekiloene som har vært veldig steile etter fødselen. Ikke det at det er noe i veien med å trene, men nå er vi inne i en negativ samtale som snakker ned istedenfor opp. Jeg kunne gått fra møtet med verdens beste følelse, fordi dama er så inspirerende på så mange plan. Isteden går jeg derfra med en litt dårlig følelse og klump i magen.

Hjemme igjen. Jeg er på badet sammen med datteren min og hun smiler til speilbildet sitt-og mitt. Det er et uforbeholdent smil, et slikt smil kun små barn har før de lærer om usikkerhet, komplekser og alt annet tullball som vi forholder oss til på daglig basis. Jeg smiler tilbake. Tankene flyter om mitt eget speilbilde. Hm, jeg bør nok ta en runde med tannbleking, fikse etterveksten, få mer søvn og trene mer.

Så tar jeg meg i det. Er dette noe jeg ønsker å lære datteren min? NEI. Jeg ønsker at hun skal blir trygg på seg selv, sine ferdigheter og lære seg å møte usikkerhet med styrke. Men da må jeg starte med meg selv først. For mitt speilbilde reflekterer min sinnstemning og utstråling. Så jeg stiller meg selv et helt annet spørsmål. Er du lykkelig? Smilet kommer kjapt og helt uanstrengt. Er disse negative tankene bortkastet tid? Svaret er vel uten tvil ja, det kommer absolutt ikke noe konstruktivt ut av å snakke seg selv ned. Så ser jeg på datteren min igjen. Er du heldig? Ja, helt utrolig heldig, tenker jeg. En varm og god følelse fyller meg og jeg gir henne en god klem. Som takk får jeg et vått kyss midt på nesen og et barnesmil som ingenting kan måle seg opp mot. For henne er jeg jo mamma og foreløpig helten-uansett. Husk at du selv bestemmer selv hva du lærer bort, neste gang du begynner å snakke deg selv ned. Så slå et ekstra slag for det positive istedenfor det negative idag. I et smil og et speilbilde ligger det nemlig mye makt.

Foto: Felicia Lasala

 

Silje Pedersen

5 thoughts on “Snakker du deg selv ned eller opp?

  1. Tusen takk for fine ord. Det er veldig godt å bli mint på dette en morgen stund, når du tenker på alt du skal få gjort i dag og søvnen du ikke fikk fordi du bare ville sitte opp litt lenger uten barn. Jeg trengte denne påminnelsen i dag. Jeg er blitt så glad i bloggen din. Passe dose mote, antrekk, hverdagsråd og kloke ord.

    1. Tusen takk, Kari, så hyggelig å høre:) Det er sånne kommentarer som gir meg god motivasjon til nye innlegg. Viktig å også reflektere litt over alt man faktisk får gjort i løpet av en dag, på tross av lite søvn og våkenetter. Hilsen Silje

  2. Så viktig innlegg, takk! Kjenner meg godt igjen, man “leter” jo etter feil på seg selv enkelte dager, tenk så fullstendig unødvendig! Gjelder det samme ved komplimenter også synes jeg; vi kvinner kan bli flinkere til å ta imot komplimenter også. Hvis noen sier ” å, så fin kjole etc” er vi mange som avfeier raskt ” mener du denne?!nei den er nå bare gammel…” 😉 Jeg synes bloggen din har blitt såå bra, helt topp!! Lykke til videre! Klem Cathrine

    1. Så hyggelig å høre, Cathrine! Det er ord jeg tar med meg resten av uken:) Helt enig! Akkurat der har jeg blitt litt bedre og prøver å få andre til å ta til seg komplimenter også-uten å bortforklare. Godt tips til et annet blogginnlegg:) Klem fra Silje

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *