Landet til solglimt og helt klart på nedturen til Stavanger i dag. Vakkert! Er på jobb med Synsam på deres nyåpnede butikk på Kvadrat i Sandnes. En fantastisk dag på jobb og møtte så mange flotte mennesker som tok turen innom.
Det ligger i detaljene synes jeg:) Er utrolig glad for å være samarbeidspartner med Synsam. De er et fantastisk flott team av mennesker, supert utvalg av både briller og solbriller (kommer det snart vår, eller?). Fellipini har nå også lansert en unik kolleksjon av resirkulert havplast i samarbeid med Sea2See.
Og hva synes dere om brillene mine? Bare elsker de💗🌸
Oi, oi, det var fristende å bare bli i denne sengen og badekåpen da vi kom til hotellet. Tok en dusj og fikk litt etterlenget metime:) Nå skal vi ut å kose oss på middag. Ha en fin kveld!
Tusen, tusen takk for alle fantastiske og støttende meldinger❤️etter innlegget mitt om Drømmen om et barn til
Det kjennes helt riktig å dele, da det er som jeg alltid har trodd at mange møter på utfordringer både med å bli gravide og sliter som meg med å både takle det og vite hva man skal gjøre med både sorg, skuffelse, misunnelse, selvfølelse og andre vonde tanker.
Det har vært over 700 kommentarer, meldinger, mail og private meldinger de to siste dagene og jeg har prøvd så godt jeg kan å svare alle. Det håper jeg dere skjønner tar tid, selv om jeg skal prøve å klare å komme igjennom alle❤️
Når jeg ser igjennom alle meldinger er det spesielt en ting som går igjen av spørsmål og det handler om hvordan man skal takle situasjonene som oppstår på veien. Her innrømmer jeg selvsagt at jeg ikke er en ekspert, men bare kan dele de erfaringene som vi har hatt og som har hjulpet oss og spesielt meg å takle både tap, skuffelse og hjertesorg.
Før jeg ble gravid med Ella Victoria så hadde jeg to miscarriages. En hvor jeg akkurat hadde opplevd å få positiv test rundt et år etter at vi begynte å forsøke. Da jeg uken etter opplevde at blødning kom allikevel, var det tungt. Men jeg kom meg videre på et vis.
Den andre gangen jeg testet positivt måneder senere var det mye værre. For jeg kom over to måneder før de fant ut at det ikke var liv laga. Noen minner vil jeg nok aldri glemme og akkurat den dagen glemmer jeg aldri. Det var en fredag ettermiddag. Vi gikk inn på legekontoret med håp og kom ut knust. Jeg husker så godt legen sa «at det var enda godt vi oppdaget det nå så det ikke ble enda værre for deg» som hun sikkert trodde skulle være trøstende. Jeg fikk piller som skulle hjelpe til å sette i gang prosessen men disse virket ikke. Hele helgen gikk jeg bare å grublet, gråt og ingenting skjedde. Det som de mente skulle være en «enkel» prosess, endte med operasjon tirsdagen etter. Den dagen glemmer jeg heller aldri, for det var dagen da min aller kjæreste bestemor ble begravet. Istedenfor å være der for å ta farvel med en som hadde en ubeskrivelig rolle i livet mitt og ga meg ubetinget kjærlighet i alle år, så lå jeg på operasjonsbordet.
Veien videre etterpå var ekstrem tøff. De gikk lenge før vi klarte å satse på nytt. Da jeg ble gravid med Ella Victoria, turte jeg nesten ikke å tro det. Jeg kjøpte sikkert 10 testpinner for å være sikker. Og jeg turte ikke å håpe før vi fikk se hjertelyden i uke 8. Jeg var ganske nervøs for å miste helt til jeg kom til fjerde måned. Etter det kom de tunge tankene sjeldnere og sjeldnere.
I all denne tiden har det vært et par ting som har holdt meg oppe. En helt fantastisk mann, venner og familie som har stilt opp og kommet når sorgen var alle værst. Det å gå til fagfolk som har en god forståelse, sympati og forutsetning for å forstå hva du går igjennom har vært en stor støttefaktor.
En av de som har hjulpet meg aller mest er akupunktør og homeopat Vibeke Fjeld, som i de senere år har spesialisert seg innen behandling av barn og barnløse. Jeg fikk henne anbefalt både av min lege (spesialist) og en venninne som selv hadde vært mange runder med ivf, skuffelser og sorg. Jeg husker at jeg var nervøs da jeg dro dit, men umiddelbart kjente meg ivaretatt og og at Vibeke hadde en god forståelse for alt jeg hadde vært igjennom. Dette var et par måneder før jeg ble gravid med datteren vår. I ukene som kom, lyttet hun, kom med forslag, satte nåler og hjalp meg til å snu det negative fokuset og sprialen jeg var inne i.
Effekt av behandlingen følte jeg allerede at jeg hadde etter kort tid. Jeg ble mindre syk og hadde mer overskudd og var rett og slett mer glad. Kroppen føltes mer balansert og jeg brukte timene på benken til meditasjon og ro fra tankene. Etter et par måneder med behandling ble jeg gravid (selvsagt med god hjelp fra mannen min) og fortsatte å gå til Vibeke helt til datteren min var født, samt i tiden da Ella Victoria var liten og hadde kolikk. Hun fikk også akupunktur for sin kolikk hos Vibeke.
Jeg har snakket med mange andre i samme situasjon om å møte lite forståelsesfulle leger, sykepleiere eller annet helsepersonell og hva dette gjør for selvfølelsen til en som allerede er i en svært sårbar situasjon. Som prøvere lever man ofte med mange følelser utenpå kroppen, hver eneste måned er en berg og dalbane med følelser, enten det er med eller uten ivf. Derfor er det så godt å komme til en som både har kunnskap og forståelse, samt gir deg troen på veien videre.
Jeg visste at det kom til å komme mange spørsmål etter dette innlegget, så jeg fikk et svar fra Vibeke om hva hun opplever at par som kommer til henne opplever som vanskelig. Vibeke har ni års utdannelse og hjulpet veldig mange barnløse par å oppnå sine drømmer. På veggen hos Vibeke henger det mange takkekort fra lykkelige foreldre og disse har jeg selv stått å lest på mange ganger, før jeg tilslut kunne sende henne vårt eget.
Vibeke jobber sammen gode klinikker både når det gjelder IVF og eggdonasjon, og dette kan være en god fordel hvis man for eksempel vurderer behandling i utlandet:
– Min erfaring med fertilitetsbehandling gjennom 18 år på Klinikk Fjeld er at det er stadig flere kvinner som får sitt første barn i relativt høy alder. Særlig de som relativt lett blir gravid med sitt første barn, tross at de er 38-40 år har lett for å vente en god stund før de orker prosjektet med å få barn nummer to. Og da kan det komme en stor overraskelse, nettopp at de ikke blir gravide med barn nummer to, sier Vibeke Fjeld.
– Mange prøver med lavdose hormoner, som femar og chlomifen først og så prøver de fleste ivf etter hvert. Sorgen særlig kvinnen begynner å føle på i denne situasjonen er veldig tung og den oppleves veldig lik for de fleste. Mannen i denne situasjonen er oftest ikke så sorgfulle, da de ofte reagerer mer rasjonelt og tenker at » vi har fått ett barn og enten blir det med dette barnet, eller så er vi ekstra heldige og får ett til.»
Alle har ulike måter å takle sorg på, men jeg kjenner meg så igjen i det Vibeke skriver. Min mann har andre følelser (skulle bare mangle) og gir også utrykk for sine følelser på en annen måte enn meg. Felles for mange kvinner midt oppi i dette, er at man føler seg så mislykket og det går på selvtilliten løs.
– Mange ulike par kommer til meg for behanding og i tillegg til den effekten behandlingen gir, har jeg sett mye av hvordan prosessen og ønske om første eller andre barn gjør med selvfølelsen. Mange opplever å bli sjalu på venninner, sliter med selvfølelsen og opplever at mannen har andre følelser enn henne rundt opplevelsen, sier Vibeke. Hos Klinikk Fjeld hjelper vi alle til å finne ut hvilken behandling som er den beste for deg eller dere.
Jeg har selv anbefalt Vibeke til alle jeg kjenner som sliter med dette eller har andre utfordringer. Jeg har også tidligere skrevet om forskjellige behandlinger jeg har tatt hos Vibeke. Dette er ikke et betalt eller sponset innlegg, bare en anbefaling rett fra hjertet. Jeg vil nevne at jeg har fått noen timer sponset av Vibeke, men at jeg selv har betalt selv for å gå til henne av og på i flere år. Støtten hun har vist meg og oss har vært en stor trøst og hjelp i hele vår reise så langt💗
Ønsker deg der ute som opplever noe av det samme all lykke og støtte på veien. Håpet er at du finner trøst eller styrke i noe av det som jeg deler.
Jeg elsker å være mamma. Det er ingenting i verden som kan måle seg med den følelsen. Og jeg har vært heldig, jeg har en liten herlig jente som betyr alt for oss. Men drømmen om nummer to har også vært utfordrende. I to år har vi prøvd og prøvd, uten å komme noen vei. I året som gikk var jeg igjennom et hormonhelvete og enda en tøff operasjon, uten at det kom oss noe nærmere drømmen om en baby.
Det siste året har jeg tenkt mye på det og gått igjennom mange faser. Mange faser av håp, knuste drømmer, sorg og motløshet. Når jeg ser tilbake på 2018, så vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Det var et veldig tøft år som satte all min tro på prøvelse. Det føltes ut som om hver måned var et slag i ansiktet, en påminnelse om at det aldri kom til å skje… Det å innse at jeg kanskje aldri får gå gravid igjen og at vi kanskje ikke kan gi datteren vår en bror eller søster, er også to ulike sorger. Sorger som det er lov å kjenne på. Først tenkte jeg at det var utakknemlig og grådig av meg å ønske seg en til, men etterhvert så har jeg innsett at det ikke løser noen ting å tenke slike tanker. Vi er alle mennesker med ulike drømmer og hva som er min eller vår drøm, har ingenting med andre å gjøre. Det hjelper uansett ikke å sammenligne seg eller sin situasjon med andre.
De tre første månedene da jeg gikk gravid med Ella Victoria var jeg mye redd, kvalm og uvel. Siden jeg hadde opplevd å miste to ganger, var jeg engstelig. Men jeg hadde håp. Og da vi kom over 3.5 måned følte jeg endelig at jeg kunne nyte graviditeten. Og det var en helt fantastisk del av livet mitt. Etter å ha prøvd så lenge, gledet jeg meg så mye og nøt hvert øyeblikk med magen. Ofte satt jeg hjemme å bare nøt å kjenne henne sparke. Det å se gleden i ansiktet til mannen min når han koste med magen var også den største lykken. De to siste månedene var litt tunge, men da gav jeg meg også fripass og lå mer eller mindre på sofaen.
Det er å gå gravid for meg var en fantastisk opplevelse, selv i møtet med frykten. Og noe jeg hadde håpet at jeg skulle få oppleve igjen. Det samme gjelder fødselen. For det finnes egentlig ikke verken ord som kan beskrive hvor fantastisk en fødsel er, hvor sterk du føler deg, eller hvor uovervinnelig det oppleves. I det øyeblikket og timene er det deg, pusten, barnet og en støttende mann og det er en veldig mektig opplevelse. Det var det i alle fall for meg.
Så å innse at det muligens aldri skjer igjen, har vært ekstremt tøft. Jeg har vært langt nede i kjelleren. Ofte grått mye og opplevd stikk av smerter i hjertet når andre spør meg om når nestemann kommer eller når andre forteller hvor enkelt nummer to kom for dem. Det forbauser meg ikke lenger at folk har så lite filter, spør og graver som det er det mest naturlige i verden. Men jeg har også blitt tøffere i dialogen tilbake. Det ser jeg ofte at kan gjøre noen ukomfortable, men spør du om noe så personlig så må du faktisk tåle svaret.
Det er faktisk ikke det mest naturlige eller enkleste i verden for mange. Mange par opplever tøffe tak når de er prøvere, akkurat som oss. Men det kan ofte være så tøft at man også ikke orker å dele alt med omverden. Ofte bare unngår man spørsmål eller prøver å styre en annen vei i slike samtaler, eller går på do og griner eller tar en pause. Det vet jeg mye om og jeg vet at jeg ikke er alene i denne situasjonen.
For meg og oss har veien til barn vært lang og omfattende. En kraftig endometriose har sørget for mye smerter, vanskeligheter med å bli gravid og to vonde operasjoner. I flere år før vi fikk Ella Victoria trodde jeg aldri det kom til å skje. Jeg ble gravid, men mistet flere ganger. Det var mange tøffe år, men vi gav aldri opp håpet. Og tilslutt kom hun, akkurat den solstrålen vi hadde ventet på. Det var verdt all den tøffe tiden, de vonde tapene, ventingen og prøvingen. Jeg haddde gjort det på flekken igjen.
Midt oppi alt dette, så føler jeg meg så mislykket. Mislykket over å ikke få til det mest naturlige i verden, skuffet over at kroppen min hele tiden synes å jobbe mot meg. Mange ganger har jeg spurt meg selv, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvor mye skal et menneske tåle å gå igjennom av smerte og motgang? Takket være en enestående mann, en fantastisk datter og en vennegjeng som fortjener en stor hyllest, så har jeg klart å komme meg opp fra kjelleren gang på gang. Se videre og ikke gi opp. Selv kjenner jeg mange som prøvde enda lenger enn oss og deres historie og gode råd har trøstet meg i mange tunge stunder.
Men klokken tikker og nå begynner det å nærme seg den tiden hvor det snart kanskje er for sent. Hver måned er jeg nærmere den biologiske fristen, uten positivt resultat. Derfor har jeg begynt å prøve tilnærme meg tanken på om det bare blir oss tre. Mannen min er alenebarn og har vært lykkelig som det. Mange gode venninner som er enebarn sier det samme. Selv har jeg både en bror og to halvsøstre, så jeg vet hvor sterke de båndene og opplevelsene kan være.
Mange tanker flyr ofte igjennom hodet mitt. Jeg tenker på fremtiden, på hvordan det skal være for henne uten søsken når vi blir gamle. At hun vil savne en å dele ansvar med. En å dele opplevelser med. Den sterke søskenkjærligheten. Samtidig så vet jeg at ikke alle søsken er like nære. Det er ingen garanti for det ene eller andre. Ofte forteller datteren min meg om vennene som har søsken og spør meg: Hvorfor er det ikke barn i magen til mamma? Det er vondt å høre, samtidig er det spørsmål jeg bare må finne en måte å takle å høre og klare å svare henne så godt jeg kan.
Det er selvsagt mange herlige ting ved å være tre og jeg vet mange som har 2-3 barn ofte opplever at vi som familie har mye frihet. Frihet til å reise, være spontane, oppleve ting sammen, enklere med barnevakt og ha mange fine kvalitetsstunder uten å oppleve å bli dratt i begge ender. Alt det setter jeg stor pris på og nyter alle de opplevelsene vi har sammen. Og jeg er takknemlig. Takknemlig for hun som sitter i armkroken min nå, vårt lille hjerte som alltid sprer glede og solskinn. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg kan få kalle meg selv mamma. At jeg har fått kjenne på følelsen av å gå gravid og oppleve en fødsel.
Om du der ute er prøver nå, så vil jeg si til deg: Ikke gi opp. Jeg vet det er tungt og tøft, men vit også at du ikke er alene. Vi er mange, selv om ikke alle orker å dele. Håpet mitt har alltid vært for meg når jeg deler disse innleggene at flere vil dele sin reise, så vi kan støtte hverandre.
Et barnløst par sa engang til meg: Storken kom aldri til oss.
Det var så vemodig og vakkert på en gang, jeg husker at jeg fikk tårer i øynene og ikke helt klarte å finne ordene. For det er ikke alltid like enkelt å vite hva man skal si. Jeg delte ærlig og litt tårevåt vår historie. Jeg opplever ofte at mange åpner seg for meg, siden jeg har vært veldig åpen om dette temaet. Og det er godt å kunne prate, selv om det også gjør vondt. Litt senere kunne vi sammen le av datteren min sine store glede over såpebobler som fløy opp mot luften.
Livet er litt sånn, vakkert og vemodig på en gang. Glede og sorg er ofte ikke langt unna hverandre. Det vet jeg mye om.
Men så vet jeg også at det som regel alltid er en Silver lining, en regnbue bak den mørke skyen. Og det holder motet og håpet mitt oppe.
Takk for at akkurat du leser og følger. Det betyr mye for meg 💗Del gjerne med andre du vet går igjennom det samme.
Endelig er dagen her! Vi har fått nøklene til vårt nye hus!🏡
Her får dere en liten sneak peak, gleder meg til å sitte ute på verandaen og fikse hagen til våren☀️
Det er en del som skal pusses opp og vi skal møte med håndverkere allerede i morgen. Jeg har nesten ikke sovet de siste nettene, det er mange tanker som farer rundt i hodet. I tillegg er både jeg og mini nede for telling med forkjølelse. Jeg føler meg litt bedre i dag, men Ella Victoria fikk feber i natt og har ikke vært i form. Så her går det i smothie og litt is når hun orker. Men med på overtakelse var hun og var veldig spent på sitt nye rom. Det falt i smak, men trengte et malingstrøk mente hun😉 Skikkelig kjipt når det er så fint ute også, føles som om våren endelig har kommet! Jeg er ikke så glad i mye snø og tung vinter, så jeg tar gjerne bar asfalt, snøsmelting og fuglekvitter nå. Har funnet frem sneakersene og ryddet bort de tyngste vinterskoene. Det er meg, evig optimist☀️
Jeg beklager litt dårlige oppdateringer om dagen, jeg har som sagt både vært syk og sliter med å få dagene til å gå opp. Det er mye som skjer med nytt hus, mye å sette seg inn, pakking og rydding. Mange som sendte meg bekymringsmeldinger på Instagram tidligere i uken og det setter jeg stor pris på. Men det går fint, jeg har skjønt at dette kun er en periode og håper at når vi får satt i gang håndverkere neste uke, så man ikke føler seg i så limbo. Fordi det har jeg følt den siste tiden, men tror det snur nå.
Og solen gjør jo alt så mye bedre! Fredagstipset fra meg til deg denne fredagen må bli å ta seg en kaffe eller is i solen. Nyt energien og kanskje plukke meg deg denne BOKEN hjem til helgen? Jeg leste den ut på et par dager forrige uke, veldig fengende. Jeg fikk DISSEtil Valentine og det er noe av det beste godiset jeg har smakt. Må prøves!
Annonselink: Jeg er alltid på jakt etter produkter som gir glød, DENNE var så billig og har hørt den er bra, så gleder meg til å teste. God helg!
Nå er det like før vi tar over huset og jeg må si at det kjennes på alle nerver i hele kroppen. Vi kommer ikke til å flytte inn helt ennå, men å begynne å jobbe på alt som skal gjøres, så fort som mulig. Enn så lenge så pakker jeg bokser og drømmer om et par nye ting jeg skal unne meg. Interiør er vel noe av det aller morsomste ved å flytte og jeg synes det er så viktig å få den stilen man ønsker. Jeg lar meg inspirere av ganske mye akkurat nå ogELLOS har så mye lekkert. Både flotte møbler, tekstiler, lamper og vaser.
Jeg kjenner at jeg er helt våryr i kroppen og elsker fargepalettene som går i gult, rosa, grønt og lyseblått. Gleder meg sånn til å få kjøkken og stue på plass så jeg kan innrede med masse fine farger. Det jeg liker så godt med Elloser at de har masse fine merker og sitt eget brand, som ikke koster skjorta. Dette gjelder både på interiør og mote. Har aldri tenkt på gult sengesett før jeg så dette, men så utrolig lekkert og kanskje sammen med noen rosa pynteputer? Sengesettet er i kvaliteten Better Choice som jeg prøver å se etter når jeg shopper. Settet består av økologisk materiale som er dyrket uten kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel og genmodifiserte avlinger. Det innebærer et sunnere arbeidsmiljø for bønder og et bedre jordsmonn. Det er lite som skal til for å få inn vårfølelsen i hjemmet og hos Ellos finner du alltid så mye fint. Jeg har latt meg inspirere av våren og satt sammen et moodboard. Tre ting jeg tenker har mye å si er: Farger. Det å få inn farger er så herlig for vårfølelsen Lys. Riktig belysning så man får mye ut av hvert rom. Tekstiler som gjenspeiler personlighet og stil. Håper du finner noe spennende til hjemmet!
