Klarer du å være litt mindre perfeksjonist?

Klarer du å være litt mindre perfeksjonist?
44CAC9B6-3EBD-4BFD-AE55-A0312CCD1A65

Det virker som om stressterskelen er høy hos de fleste i disse dager. Og det er ikke så rart. Daglig så blir vi bombardert av bilder av de perfekte kakene, borddekkingen, blomster, bunadssølvet skal pusses, alt skal vaskes og familien skal kles opp.

For mange starter selve dagen grytidlig med program på skole. Har man barn i barnehage også, så får man pent dele seg. Foreldre må hjelpe til på hver sin kant. Det blir for mange for mye å leve opp til.

Misforstå meg rett, klart jeg har lyst til å bake den perfekte pavlovaen om jeg skal ha gjester, skinne i nye klær, og servere alt gjestene begjærerer….

Men er det nødvendig? Blir dagen noe bedre av det?

Hver gang jeg blir stresset av noe, så tar jeg et steg tilbake. Så spør jeg meg selv: er dette viktig? Er det viktig for meg og min familie? Gjør det dagen noe bedre med den stressa mamma? Oftest er svaret nei.

Vi kvinner setter terskelen veldig høyt for oss selv. Jeg er inget unntak. Hadde mennen skulle arrangert 17. Mai skal jeg si deg det hadde vært andre boller, eller la oss bare si is og pølser. De færreste jeg kjenner hadde disket opp med sjømat, pavlova og perfekte dekkede bord.

Så jeg har lært meg å senke skuldrene littegrann. Jeg vet at for min fireåring så er det vikitgste med hele dagen to ting: Lek og is.

Vi skulle invitere til middag i år. Isteden står vi midt i en støvsky av et hus. Vi ligger langt etter og det er selvsagt stressende. Men jeg tenker det kunne vært så mye værre. Når vi skjønte hvor der bar, sa vi ifra til gode venner som tilbød seg å ha middag hos de.

Prøv å sett ting i perspektiv. Må du ordne alt på listen, så sett deg et par timer hver kveld nå til fredag, du har fremdeles mange timer igjen. Og du, gjør meg en tjeneste: Be om hjelp. Og husk at med mindre du er Martha Stewarth med stålkontroll og planlagt alt i mange uker, så befinner de fleste av oss i samme båt.

Ikke gjør alt selv og klag til alle andre om hvor mye og hvor stressa du er. Sett krav til alle som skal delta, de fleste hjelper gjerne gladelig til. Også mannen, bare gi han konkrete oppgaver:) Barna lar du hjelpe til meg bordekking og pynting. Blir det ikke perfekt, so what? Det er en del av sjarmen. Helt uperfekt, akkurat som livet.

Ønsker dere alle en nydelig feiring på fredag!

5680BD48-14C8-43FB-9A14-B7747158E2CF

Silje Pedersen

2 thoughts on “Klarer du å være litt mindre perfeksjonist?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *