Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til

Silje Pedersen, desember 11, 2017 4:05 pm // ,

Det er noen damer som virkelig ser til ut å ha alt sammen på stell. De tar perfekte bilder, poserer med barna uten søl og flekker i kjempefine matchende outfits, innimellom slår de også til med et superlykkelig bilde med mannen. Noen ganger når jeg ser slike Instaperfekte liv, så lurer jeg på: Hvordan får hun det til? Har hun en hemmelig oppskrift som jeg ikke kjenner til? Men så møter du personen og ofte forteller de om et helt annet liv enn de glansbildene de deler. Om at de gråter seg i søvn og endeløse krangeler med mannen. Da tenker jeg at vi har det veldig bra.

Her hjemme er ting langt fra perfekt. Det er litt småkaos hele tiden, selv om jeg prøver så godt jeg kan å holde det hele i sjakk med litt smårydding hele tiden. Men sånn tror jeg det er med de fleste småbarnsforeldre.

Men å anta at alle andre har det mye finere eller bedre er nok noe mange tenker, meg selv inkludert. Jeg vet at jeg tenker sånn om andre rundt meg, men at sikkert mange tror alt også er ganske på stell her hjemme også. Og jeg gjør mitt beste hver dag for å sjonglere familie, jobb, egentid og andre forpliktelser som mange andre. Og de fleste dagene går det ganske bra. Med unntak av de morgenene eller dagene hvor man føler at alt går galt.

Og i dag hadde vi en slik morgen. Vi forsov oss etter en tøff natt med mye oppvåkning, en mammadalt som bare ville at mamma skulle kle på, kose og lage mat, ingen klær som var bra nok og et trassanfall da ytterklærne skulle på. Halleluja, hvor det gikk. En prøvelse for tålmodigheten for både små og store. Gudskjelov var hun superlykkelig da hun kom seg i barnehagen.

Det var ingen myk start på uken i alle fall. Jeg skal si det var godt å komme seg i frisørstolen et par timer etterpå. Den egentiden trengte jeg for å si det sånn. Og det synes jeg er helt ok å si. Jeg elsker datteren min over alt, men vi er i en fase nå hvor det er litt himmel og helvete, personligheten dannes og det er mye trass. «Nei» er favorittordet og hun bruker det ofte. Det svinger mye, men jeg nyter også de mange kosestundene som vi to har sammen også. Tiden som dere vet, går bare altfor fort.

Når ting blir sånn, så er jeg litt avhengig av at en del annet går på skinner. Nå følte jeg at jeg trengte en liten forandring og da ble det å klippe av ganske mye av sveisen slik jeg hadde i fjor. Det var befriende! Dere skal får se hvordan det ble i morgen, nå må jeg løpe å hente tulla i barnehagen. Ha en fortsatt fin mandag!