Jeg har håpet

Silje Pedersen, april 30, 2018 11:21 am // ,

IMG_8040b

God mandag! I dag trenger jeg minst en bøtte med kaffe for å overleve dagen. Å si at nervene går i helspenn om dagen er en liten underdrivelse. Men jeg fikk i det minste slappet godt av i helgen i sol på terrassen. Men i natt var tankene min værste fiende. Hvis, dersom, kanskje svevde rundt og gjord det umulig å sove….

IMG_3576v

Når man står innenfor store valg i livet, er det mange ting som spiller inn. Som dere kanskje har fått med dere, så er vi midt i en prosess der vi leter veldig etter drømmehjemmet. Vi trives veldig godt der vi bor nå, men området er så dyrt at det er få prospekter og hard kamp mellom de som kommer. Forrige uke tapte vi kampen om en mulighet som vi begge var veldig interessert i, men jeg tenker at da var det ikke meant to be. Samtidig er det ikke like lett å bare gå videre. Men det må man.

I alle de årene vi har bodd her, så har jeg aldri trives like godt som nå. Det var en tid det ikke var noen unger her, men så eksploderte det og «alle» fikk barn eller flyttet inn med smårollinger. Dette har ført til mange bestevenner for Ella Victoria og vi voksne kan slippe de ut i storhagen for lek og moro, mens vi tar oss en kaffe i solen og prater sammen om siste nytt. Så både små og store har veldig gode venner og godt miljø her som vi ikke vil miste… IMG_6229b Samtidig så ønsker vi oss noe større, så vi kan ha litt mer plass å boltre oss på. Slik føler sikkert de fleste småbarnsfamilier på et punkt. Men jeg kjenner at jeg bekymrer meg og tenker mye på hvordan en flytting til et helt nytt område skal oppleves for Ella Victoria. Hun er en utadvent og sosial unge som lett får nye venner, samtidig så er hun så glad i barnehagen, de som jobber der og alle vennene sine. Så jeg er litt redd for hvordan det skal gå, selv om jeg vet at hun fortsatt er liten og tilpassningsdyktig.

Kanskje munner det selv i at jeg som skilsmissebarn flyttet mye og opplevde en del av det som ganske dramatisk å hele tiden skifte nye miljøer. Men da var jeg også tenåring, så har håpet om at Ella Victoria skal tilpasse seg om det blir slik. Ingenting er bestemt, men om du selv har vært i samme situasjon så vet du sikkert at det er mange følelser i omløp…. Man vil jo det beste for disse små.

Men jeg har ikke mistet håpet! Jeg tror på at vi finner drømmehuset nå i løpet av sommeren og gjør vi det, så tenker jeg at det er verdt å flytte. Noen ganger i livet må man ta store sjanser for å gå videre. Å våge er en del av det å leve. Nå skal jeg nyte kaffe nummer tre og håpe at jeg klarer å gjøre unna resten av dagens arbeidsoppgaver.

PS: Og takk for alle hyggelige meldinger. Jeg er i bedre form i dag og kommer meg nok fint i løpet av et par dager til:)