Ett år i dag

Silje Pedersen, februar 10, 2016 9:15 pm //

sSARA04861

Tenk nå er det gått ett år siden du lå trygt og godt i magen min. Allerede da var du en liten ballerina som likte å sparke meg på høyre side, gjerne ut i de sene nattetimer. Ofte lå jeg våken til 2-3 om morgenen og kjente på sparkene dine, som bare ble ivrigere ettersom månedene gikk. Det ble ikke mye nattesøvn på meg de siste månedene, men det gjorde ingenting, så lenge jeg kjente at det var liv i deg der inne.

For jeg kjente mange ganger på frykten og redselen for å miste deg. Reisen til du kom virket så mange ganger så uendelig lang. Det var så mange tanker som skremte meg, spesielt mens jeg gikk gravid. Du kan si at hodet og internett var min aller værste fiende. «Hva om», «symptomer på» og «kan være» var bare noen av setningene som gikk igjennom hodet mitt hver eneste dag. Tilslutt endte det med nettforbud av mannen min og godt var nok det.

Det var ikke før jeg holdt deg i mine armer etter en lang fødsel at jeg endelig kunne slappe av. Du var her. Så mange dager, uker og måneder hadde gått, men nå fikk vi endelig møte deg. Og for et møte det ble. Du var alt vi hadde ønsket oss og litt til. En liten prinsesse med det søteste smilet og en liten oppstopper nese.

Månedene etter gikk fort, du vokste til og etterhvert kom det første smilet. Et smil som smelter hjerter og får de mest hardbarka menn til å pludre søtt babyspråk i håp om å kanskje få et smil til. Snart krabbet du rundt og her om dagen tok du de første stegene. Du sier nesten «mamma» og «mjau», klapper hendene i fryd og glede, vinker alle avgårde og er i det hele tatt en veldig blid jente. To tenner har du fått og kake er nok din nye favoritt.

IMG_1487

Du har et sterkt temperament og er et lite matvrak akkurat som din mamma, men har også arvet pappas nyskjerrighet og eventyrlyst. Hver dag når du våkner er en fest, du starter alltid dagen med et smil og en dans. Hva gjorde vi egentlig før deg har jeg spurt meg selv om utallige ganger, livet er så mye rikere med deg.

Kjenner jeg blir litt sentimental når jeg skriver dette og det er sikkert en følelse mange foreldre kjenner seg igjen i. På en måte vil man stoppe tiden, småbarnsperioden kommer jo aldri igjen. Men på en annen måte er flott å se hvordan du vokser til for hver dag som går. For selv om det kan være slitsomt innimellom (spesielt når man nesten ikke får gått på do), så er det så utrolig mange flotte øyeblikk, smil og gode klemmer  som utgjør de fleste hverdagene. Gratulerer med dagen, fineste jenta vår! Vi elsker deg så uendelig mye og ønsker deg alt godt for fremtiden!

Øverste foto: Sara Johannessen