Derfor er det viktig å kjenne på smerten

Silje Pedersen, oktober 9, 2018 3:59 pm // ,

Processed with VSCO with s2 preset

Jeg bestemt meg for lenge siden om at jeg skal ikke legge skjul på at alt ikke alltid er på stell. I en verden der vi ofte oppfordres til å være perfekte, tenker jeg at det er enda viktigere å lette på sløret og dele av virkeligheten. Den reelle virkeligheten er at de fleste daglig sliter med noe. Det så være angst, engstelse for å ikke strekke til, sykdom, tap eller annet. Vi har alle gode og dårligere dager. Dette gjør oss verken til det ene eller andre, det gjør oss menneskelige.

Noen dager er tyngre enn andre. I går hadde jeg en slik dag. Søndagen var så flott, men jeg kjente at kroppen ikke var helt med også slo det til i full blomst. For kroppen har jo en tendens til å sende signaler, det er bare slik at vi ofte ikke klarer å lytte. Etter en tur til Bergen forrige helg, så har jeg kjent på utmattelse og tretthet. Torsdagen kom vond hals og tetthet snikende, men jeg ville ikke lytte. Bare turet fremover med mitt. Jeg var også alene med Ella Victoria og fikk ikke gjort så mye med det. Da det slo ut for fullt i går, kom også selvmedlidenheten krypende…Og det var ikke rent lite.

I over ett år har vi lett etter drømmehuset uten å komme noen vei. Akkurat nå virker det som det aldri kommer til å skje. Jeg hadde håpet oppe i høst da vi fant noe som var helt perfekt for oss, bare for å oppdage mange komplikasjoner som tilslutt gjorde et kjøp umulig. Etter det sank håpet. Det å jakte på drømmeboligen er både spennende og utmattende, det vet de fleste som har vært i denne situasjonen. På privaten har det også skjedd mye og jeg har måttet sette opp alt jeg har av godvilje og ekstra energi for å komme meg igjennom et par veldig tøffe tak dette året. Men det går greit, slik er livet og jeg har ingen illusjoner om at hver dag er en fest.

Det som dessverre skjer når man er syk, er at alt det negative bare raser innover deg på en gang (eller i alle fall hos meg) og det er tøft å takle. Da nytter det ikke å bite tennene sammen og gå videre. Nei, min erfaring er at det er mye bedre å kjenne på smerten som kommer og la det komme. Ta det imot med åpne armer. Alle trenger å gråte og slippe løs alt det innestengte gruffet en gang iblant. Det får meg til å føle meg bedre etterpå. Sorg, savn eller sykdom, med en skulder å gråte på kan alt bli litt lettere. Selv har jeg vært flere ganger hos psykolog uten å føle noe som helst stigma over det. Noen ganger har det hjulpet veldig der og da, mens andre ganger har jeg fått mer ut av en kveld med vin sammen med mine beste venninner. Men det hjelper som regel å prate om det, uansett hva det er.

Det værste man kan gjøre mot seg selv er å holde ting inne i seg og tro at det går over av seg selv. Slik fungerer vi ikke. Om du er lei deg, sint eller irritert er det bedre å få det ut. Ofte kan det hjelpe med en hard treningsøkt når jeg er frustrert, da kommer mye energi ut. Men er jeg syk, så treffer det meg ganske så midt i magen. Det er ikke så rart, man føler seg jo mer hjelpesløs og sliten enn vanlig. Og det er ok. Hver dag kan ikke være fantastisk. Livet betsår av kontraster og det er på godt og vondt. Noen ganger kan vi ha en herlig uke eller flere og andre ganger kan noen grå dager ødelegge litt for oss. Men det som er sikkert er at livet, det er det fineste. For bak det grå, finnes det alltid sollys, blå himmel og ikke minst, håp.