I dag blir det vannfast maskara

Silje Pedersen, november 23, 2017 10:24 am //

23561431_10204091163394960_3961854847660351435_n

Det skjer ikke så ofte, men i dag må den nok tas i bruk, sammen med et svart antrekk.

Igår satt jeg værfast på flyplasser i totalt 8 timer og ingenting gikk som det skulle. Da er det lett å bli oppgitt, sur og lei. Vi var langt ifra de eneste som ble rammet av ekstremværet og jeg synes veldig synd på alle de menneskene som mistet fly videre eller måtte overnatte på flyplassen. Vi kom oss hjem til slutt og selv om det var veldig mye senere enn antatt og jeg var sulten og dødssliten, så var jeg mest takknemlig.

Takknemlig for at jeg kunne gå inn å kysse og klemme på de som betyr det aller meste for meg. For at jeg kom meg hjem i snøkaoset. Takknemlig for hyggelige opplevelser i løpet av dagen, gode samtaler og opplevelser.

Jeg er takknemlig for alt det du og jeg tar for gitt i en hektisk hverdag. Helsen min, evnen til å trene, gå en tur om man ønsker, overskudd til å leke med datteren min, økonomisk frihet, fult kjøleskap og mange andre ting….Jeg vil at du som leser skal vite at jeg tenker mye over disse tingene. Kanskje gjør du det også? Jeg tar ikke ting like for gitt som jeg gjorde tidligere. Om du er i en spiral der ikke alt er greit, husk at hver dag er en gave. Mange ville gitt alt for det du har. Gled deg over de små tingene, en god kaffe, et glass vin med venninner, latter eller lek med barna på ettermiddagen (selv om du er sliten). Det er hverdagslykke.

I dag tar jeg på meg den vannfaste maskaraen og de svarte klærne. Det er på tide å ta farvel med en som gikk bort altfor tidlig. En som egentlig skulle hatt mange lyse stunder igjen, sammen med sin nydelige datter. Det er med tungt hjerte at vi sier farvel. Farvel til det som var, farvel til den han var. En som har betydd mye for alle de han møtte på sin vei. Et lys som slukket altfor tidlig, men som vil minnes i våre hjerter til evig tid.

Jeg vet at det er mange som opplever at sorgen er ennå større og for de synes jeg det er viktig å gi rom. Mange kvier seg for å gå i begravelser, ta farvel eller møte de etterlatte. Det er helt naturlig. Allikevel er det viktig å være der for de som trenger det aller mest. Et ord, et løfte, en tilstedeværelse. Det er alt som trengs. Å vise at man er sammen i sorgen.

Takk for vennskapet og takk for dansen, Børre. Du vil bli savnet<3