Er jeg alene om dette?

mai 21, 2017 //

Silje_ad__56

Jeg skal si deg en ting. I den dypeste fortroelse. Jeg tror jeg holder på å miste grepet. Ting jeg overhodet ikke brydde meg om før jeg fikk barn, har fått en helt ny mening for meg. Det gjør meg skjelven og emosjonelt ustabil.

Det hele startet i graviditeten. Plutselig ble den tøffe meg byttet ut av en sippende, lettrørt og lettpåvirkelig utgave. Det var vanskelig og akseptere og ta inn over seg. Og nei, over to år senere har det ennå ikke gitt seg.

Nyheter med misbruk av barn eller vonde bilder, det klarer jeg bare ikke. Jeg blir fysisk kvalm og lei meg. Tankene kværner rundt og rundt. Jeg tvinger meg selv til å følge med i nyhetsbildet og støtter hjelpeorganisasjoner, men jeg har funnet ut at jeg også må skjerme meg selv. Når jeg ser alt som er i media nå, må jeg si at jeg er glad jeg ikke lenger er nyhetsjournalist, da hadde jeg nok ligget sykemeldt hjemme fra jobben. Sånn for å sette det litt på spissen.

TV-serier eller bøker med samme tema eller annet der barn utsettes for noe vondt er også helt uaktuelt. Jeg husker en venninne sa det til meg for mange år siden, at hun ikke klarte det samme etter å ha fått to døtre. Den gangen skjønte jeg ikke helt hva hun pratet om. Jo, jeg synes det var grotesk og jævlig, men det var ikke samme følelsen. Nå går jeg på do og spyr om jeg ser noe som setter meg helt ut. Jo, jeg gjør faktisk det.

Jeg har blitt en vandrende bekymring. En som følger nøye med på alle sikkerhetsrutinene på fly, sjekker nødutgangene på hotell når jeg sjekker inn, dropper å dra på ting der situasjonene gjør meg nervøs og usikker. Før tok jeg alltid metro i utlandet, men det har jeg ikke gjort på lenge. Frykten om at en lastebil skal kjøre inn i en gågate og meie ned oss eller andre er reell. Frykten har kommet så mye nærmere, det er ikke noe som skjer langt unna, men i en handlegate nær deg.

Allikevel må hverdagen og alt annet gå sin gang. Takk og lov for at man har jobben og får fokuset over på noe annet. På jobb er jeg effektiv, fryktløs og beinhard, jobb er jobb og har ingenting med dette å gjøre. Det blir en frihetssone hvor jeg er meg som jeg kjenner meg selv. Uredd, tøff og smart.

Reise det gjør jeg også, for jeg vet jeg må utfordre meg selv, bekymringer, frykt og angst. Man må aldri la frykten få ta overhånd. Før i tiden hadde jeg skikkelig flyskrekk og det tok det meg lang tid å leve med. Det sitter fortsatt litt i, men jeg lar det ikke styre livet mitt. Da hadde jeg ikke kunnet hatt en slik jobb med mye reising.

Men reiser jeg, så vil jeg helst at mannen er hjemme. Det å reise avgårde begge to har ikke vært et tema ennå. Jeg håper at jeg blir klar for det, men det føles fjernt. Jeg ønsker ikke at vi begge skal være borte fra datteren vår. I mine tanker dukker de værste scenarioene opp, hjernen er nemlig en lur liten sak som vet å male fanden på veggen.

Jeg kan ikke lenger skylde på noen ammetåke, men jeg skylder noe på lite søvn. Å være under konstant mangel på søvn gjør noe med deg. Både hukommelse, humør og annet svinger. Realiteten blir nemlig ikke alltid like reell.

Småbarnsårene er tøffe. Lite søvn, mye våking på netter, sykdom og stress. Det er også den fineste tiden du har med barna dine. En tid der jeg vil suge til meg hvert minne, hver opplevelse, hver nye morsomme gloser og ting som kommer ut av min datters munn. Hver klem, hvert kyss og hver kjærlighetserklæring blir høyt verdtsatt. Jeg lever i nuet med henne og vet jeg kommer til å savne dette, for denne tiden er forbi før du aner. Og da er det vondt å se tilbake og tenke at du ville gjort noe anderledes. Det å verdsette hver dag og de minste ting, synes jeg er en del av livet. Jeg kan glede meg over de minste ting og det ser jeg hun også gjør. Det gjør meg lykkelig.

Jeg er varsom rundt datteren min og passer på å ikke overføre angst eller frykt. Jeg vil ikke at hun skal vokse opp slik som meg, med en mor som var svært redd for lyn og torden og gjemte seg på do. Da ble jo vi barna også redde og engstelige. Det ønsker jeg ikke for henne.

Frykten må jeg selv ta tak i og jobbe med, og det gjør jeg hver eneste dag. Frykten for at noe skal skje oss er noe jeg tror de fleste kjenner seg igjen i, enten du er foreldre eller ei. Jeg innser selvsagt at dette er noe jeg ikke kan styre. Allikevel lurer jeg, er jeg alene? Og har jeg mistet grepet?

Foto: Sara Johannessen

Tre vaner som letter hverdagsrutinene

mars 22, 2017 // ,

IMG_8034_edited-1

Denne uken har spørsmålene rundt hverdagsrutinene svirret i venneflokken. Jeg har hørt det ene gode tipset etter det andre, og har selv delt mine som jeg selv er overbevist over letter rutiner og gir både barn og foreldre bedre flyt.

Start dagen med et smil

Jeg vet det er banalt, men jeg starter alltid dagen med et smil. Innstillingen din og hjernen din har utrolig mye å si for hvordan dagen din kommer til å bli. Sier du til deg selv at du er stygg, sliten eller utafor, så tar hjernen din med seg dette og alt dette negative gjør noe med oss (jeg sier ikke at det ikke er lov å ha en dårlig dag, det skjer alle). Om du er sur, så blir ungene sure. Banalt, men sant. Er Ella Victoria i dårlig humør, pleier vi å prøve å snu dette med sang, dans og lek. Det pleier å funke. Start heller dagen din med litt takknemlighet eller ros deg selv for hva du faktisk får til. Jeg lover at de positive ringvirkningene er ganske store.

Forbredelser er gull

Alle som har barn, vet at nøkkelen til en lettere tilværelse ligger i de gode forberedelsene. Det som kan være slitsomt, blir ti ganger værre om ting ikke er klart eller på stell når man skal ut døren. Her vaskes, preppes og fikses det alltid, slik at vi de fleste dagene kommer oss enkelt avgårde. Legge frem, vaske tøy, smøre matpakker, listen er jo ganske lang og veldig slitsomt om dette skal skje på morgenen. Da blir i alle fall jeg stressa.

Rot & rydding

Jeg er faktisk overrasket over hvor ryddig vi faktisk klarer å ha det hjemme, men det er faktisk fordi jeg fikk et tips av en god venninne en tid tilbake. Hun sa at det var lurt å bare la alle lekene flyte mens ungene leker, også få de til å hjelpe til å rydde opp før de skal legge seg. I tillegg tar man en sjau sammen eller en alene mens den andre legger, så man slipper å stå opp til bomba hus. Jeg vet at når jeg setter meg på sofaen er det over, så jeg setter meg ikke ned før ting er ryddet. Dette tar da maks 20 minutter og da har vi fortsatt en god del av kvelden igjen til voksentid.

Har du noen gode tips? Del gjerne!

PS: I dag skal jeg ha After Work shoppingkveld med KappAhl på CC-vest og i morgen på Karl Johan kl 1730. 25 % på kjøpet om du trenger noe nytt til deg selv eller barna! Meld deg på HER. Håper vi sees! Sees på Snapchat: silje-pedersen eller Instagram @motesilje

Trenger vi kvinnedagen?

mars 8, 2017 // ,

Gratulerer med dagen, kjære lesere!

I dag er det kvinnedagen. Jeg har ingen planer i å gå i tog, men jeg har lyst til å takke mammaen min og alle andre kvinner som gikk i front (og tog) for mange på 70-tallet (og generasjoner før). Jeg husker faktisk veldig godt at min mamma snakket mye om retten til å bestemme over egen kropp, lik lønn og like rettigheter fra jeg var ganske ung. Den gang skjønte jeg nok ikke like mye av det, som jeg gjør i dag.

I dag har jeg en helt annen forståelse for temaet. Og jeg vet at mange spør seg selv hvert eneste år om vi fortsatt trenger å markere denne dagen. Noen sier nei. Men gjør vi ikke det? Det er jo viktig å huske på alt det som generasjoner før oss har kjempet frem, som stemmerett, rett til utdannelse, barnehageplass og selvbestemt abort. Kanskje spesielt i disse dager med en amerikansk president som setter spørsmålstegn ved akkurat slike rettigheter og som sjokkerer med sitt kvinnesyn i 2017. Men også fokus på alle de områdene der man fremdeles ikke er i mål som vold mot kvinner og likelønn. Ikke minst er kanskje dagen viktig for å reflektere over de undertrykkede kvinnene i verden som ikke har det like godt som oss her hjemme.

En annen ting jeg selv tenker mye på, er kvinner på flukt. Kvinner og små barn som verken har hjem eller tak over hodet og som da blir ekstra utsatt for vold i krig. Mange barn opplever å ikke få skolegang eller utdannelse siden de er på flukt. Så kanskje er en dag som denne ment å sette litt ekstra oppmerksomhet rundt de? Flyktinghjelpen har forskjellige gaver og pakker du kan kjøpe for å sikre hjelp til de som ikke har det like godt. Jeg valgte litt forskjellig og håper at både mitt og kanskje et lite bidrag fra dere kan utgjøre en forskjell for en familie. Her finner du Gaver med mening.

Jo, vi trenger kvinnedagen. Like rettigheter for alle kvinner er langt ifra oppnådd, men alle kan være med å utgjøre en forskjell. Vi som mødre har også et ansvar for at vår barn ikke tar disse rettighetene for gitt, men også bidrar i fremtiden. Vi har kommet et stykke, men vi har også en vei å gå. Voldtekt, nedverdigende kvinnesyn, misbruk ovenfor unge jenter og kvinner. Ja, jeg kan jo bare fortsette. Når jeg tenker for mye på det, blir det deprimerende å tenke på alt det som oppleves som urettferdig.

Heia alle menn som hjelper til på hjemmebane og backer opp sine kvinner uansett om de ønsker å lykkes i business eller være hjemmeværende. For igjen, det er vårt valg, vi bestemmer hva som er rett for oss og vår familie, enten det er å være hjemme eller satse hardt på karriere, eller begge deler.

Selv har jeg valgt en middelvei nå mens Ella Victoria er liten. Jeg tok selv et valg om å jobbe på en annen måte, slik at jeg kan hente tidlig i barnehagen og ha mer tid sammen med min tulle på mine premisser. Så ofrer jeg heller noen kvelder når hun sover på å realisere mine andre drømmer. Det er en god investering for meg, uansett hva samfunnet måtte mene. Vi som familie står sammen om dette valget og jeg er så glad at jeg har en mann som stiller opp og hjelper til, spesielt når det er snakk om utradisjonelle valg.

Og helt tilslutt en stor takk til mamma og alle andre mødre der ute. Tusen takk, mamma! Takk for at du var en av de som var med på å drive frem forandringer som har gjort at din datter senere har kunnet følge og realisere alle sine drømmer. Det er jeg ekstra takknemlig for på en dag som denne.

Winter Wonderland

februar 19, 2017 // ,

IMG_6460-1

For et magisk vintervær! Rett fra glam og premierefester til deilig natur, stille og ro. De kontrastene bare elsker jeg. I reiste vi ut til et vennepar i Drøbak og tykk tåke, knittrende trær ga nesten en trollsk stemning i skogen. Hyttelivet leverte i bøtter og spann, både på utelek i snøen, voksentid og strålende påskestemning med varm sol i dag tidlig.

IMG_6439

En liten en som koste seg glugg ihjel med lekekamerater både ute og inne. Men isglatt føre, ja det var det. Nå skal jeg lakke negler, ta ansiktsmaske  og forberede meg til en ny uke. Deilig at batteriene er ladet og inspirasjonen er påfyllt! Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag! PS: I morgen deler jeg et kult budsjettkupp med dere.

nyev

//Jakke, Ravn// Denim Jean Paul//Sko fra Eurosko//Ella Victoria i dress fra Ellos, gave//Lue Lindex//Vanter LilleLam, gave//Sko fra Viking//

 

Herlige mor og datter plagg til feriegarderoben

februar 15, 2017 // ,

ells_0148589_1486372965

Dette gleder jeg meg til!

De svenske søstrene Sofi og Frida Fahrman har sammen med Ellos designet en kolleksjon som er inspirert av søsterfellesskap, morsrollen og det unike båndet mellom mor og datter. Her kan mor og datter matche i badetøy og kjoler og plaggene er perfekte for feriegarderoben. Er det lov å glede seg til ferien allerede nå??

ells_0148585_1486372963

Jeg vet ikke med dere, men jeg er for alltid på jakt etter den perfekte hvite sommerkjolen, og denne ser ganske så nærme ut. Elsker den bohemske stilen og sitronmønsteret på badedrakt og bikini, dette skal jeg bestille til oss så snart det er i butikk! Smelt:)

ells_0148587_1486372964

Kolleksjonen slippes i begynnelsen av mai. Barneplaggene kommer i størrelse 86/92–134/140, og dameklærne i størrelse 34–52.