Friday feeling

november 17, 2017 //

IMG_2840b

Endelig fredag!

Denne uken gikk ikke helt som planlagt, med masse forkjølelse og en tur på legevakten i går. Ella Victoria fikk både forkjølelse og omgangssyke. Som mamma er det kanskje noe av det værste når barnet ditt kaster opp og ikke skjønner hva som skjer, men blir veldig redd og usikker. Da er det bare å være der med trøstende ord og en god favn. Når tempen ble så høy og hun var helt sløv, så dro vi en tur for å være på den sikre siden. Hun har jo hatt falsk krupp og hostet en del, så jeg forventer jo at det kommer igjen.

Det har gått en del vaskemaskiner for å si det sånn, så nå håper jeg vi er over det værste. Helgens planer er ikke kjempestore, men jeg håper å komme meg i gang med adventskalenderen og fylle opp de første lukene. Den skal jeg dele med dere neste uke. Er dere i gang?

I morgen har pappaen min bursdag, så håper vi får vært med å feiret det. I kveld skal mannen lage pizza og vi skal bare kose oss, kanskje sette i gang å se på en ny serie. Har dere noen forslag?

Forøvrig så går jeg aldri lei av en enkel t-skjorte med trykk, det kan brukes til så mye. Enten alene, under en blazer eller bomberjakke, eller over en skjorte nå på vinteren. Denne fant jeg hos Gina Tricot til under hundrelappen.

Tusen takk for alle fine kommentarer på forrige innlegg, det setter jeg stor pris på:) Ønsker dere alle en nydelig helg!

 

Jeg trodde ikke jeg fortjente den lykken

november 14, 2017 // ,

IMG_2819

Det er enkelte opplevelser i livet som forandrer deg. Som får deg til å stille spørsmål ved det du har gjort og veien du har tatt. For meg kom et vendepunkt i livet da vi ble prøvere. Lite visste jeg om hvordan det brennende ønske om barn skulle prege en god del av årene i livet vårt.

Les også: Ikke vent for lenge

I tillegg måtte jeg ta et oppgjør med fortiden min og en sykdom som jeg selv følte at jeg hadde klart å bli relativt frisk fra. For meg startet nemlig en kamp mot kroppen da jeg var femten. Det hadde ingenting å gjøre med mote eller tynne modeller, men en ballettlærer som kløp meg ofte i låret og lot kommentarene hagle om at jeg «hadde litt for mye både her og der». Om jeg ikke gikk ned i vekt, så ville jeg «aldri bli en god danser.» Dessverre så satte de kommentarene seg i hodet og vokste seg til et monster som jeg tilslutt ikke klarte å kontrollere. Dansen, som så lenge jeg kunne huske hadde vært min lykke, lidenskap og tilflukt i vonde tider, ble tilslutt gjennomsyret av den negative spiralen.

Om jeg kunne gått tilbake så ville jeg sagt til mitt yngre meg at det var ballettlæreren som var syk, ikke meg. Det var ikke noe galt med vekten min, det var hennes speilbilde som viste noe annet enn virkeligheten. Men mitt unge sinn var lett påvirkelig, så monsteret og stemmene i hodet ble en del av livet mitt lenger enn jeg noen gang hadde trodd var mulig. Men i dag lar jeg aldri den negative stemmen få overhånd igjen.

Les også: Kjære kroppen min

Det å tenke over hvordan jeg behandlet kroppen min i så mange år, det gjør meg trist. Det ønsker jeg ikke for noen annen. Minst av alt for datteren min. Mitt håp er at hun aldri opplever noe lignende. Når jeg ser tilbake nå, så tror jeg det ligger mye i å ha et sterkt selvbilde. Selv var jeg svært usikker og søkende på den tiden. Jeg hadde vært igjennom en opprivende skilsmisse mellom mine foreldre og påfølgende mye flytting fra sted til sted og nye miljøer. Bekreftelsen ble å få ros gjennom selvlidelse.

Men jeg er glad for at jeg har kommet videre og er på et helt annet stadiet i livet nå. Et godt sted. Jeg lar ikke lenger badevekten diktere hverdagen for jeg vet at tallet på badevekten eller en størrelse på et plagg, ikke er en bekreftelse på et lykkelig liv.

Det å være prøvere satte også hele selvbildet mitt på prøve. Mye grums fra fortiden måtte opp i lyset igjen. Hva hadde jeg gjort mot meg selv? Hadde det påvirket våre sjanser til å få barn? Kanskje jeg ikke fortjente den lykken. Slike vonde tanker har lett for å ta overhånd, så jeg er glad jeg hadde mange gode støttespillere rundt meg som overbeviste meg om det motsatte. Det var med på å gi oss håp og styrke til å fortsette å prøve.

Å dele slike historier er selvsagt ikke hverdagskost, for det koster mye. Jeg vet mange bloggere utleverer seg daglig, men det har aldri vært min intensjon. Allikevel synes jeg enkelte ting er godt å dele. Det koster å tenke og reflektere over det man har gjort og de valgene man har tatt. For det som er fint, er å vite at man ikke er alene. Mange har opplevd noe lignende, enten det er spiseforstyrrelser, mobbing eller spontanabort. Jeg tror det hjelper å få satt ord på det som plager deg eller gjør deg ulykkelig. Det hjelper i alle fall ikke å holde inne alt det vonde.

En liten del av min historie kan du lese gjengitt til journalist Gry Thune i Magasinet Dagbladet på lørdag og har du Pluss abonnement så kan du lese den HER allerede nå.

Vår historie er langt i fra unik, jeg kjenner mange som prøvde mye lenger enn oss. Det tiden har lært meg er at vi alle har våre utfordringer og historier som gjør oss spesielle. De erfaringene vi tar med oss på veien gjør oss til en del av det vi er i dag. Og gleden over dansen og balletten ble aldri borte, selv om jeg måtte gi opp den lidenskapen. Den gleden har jeg tatt med meg på veien og den deler jeg hver dag med min datter med dans og moro her hjemme på kjøkkengulvet. Livet har lært meg at jeg ikke trenger en scene å vise meg frem på for å være lykkelig, det holder med en klem og et smil fra verdens fineste lille tulle.

Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet

Seks uker til jul

november 13, 2017 //

MG_1634

Da er vi tilbake fra ferie og det gikk opp for meg at det kun er seks uker til jul! De ukene vet jeg kommer til å gå fort, så nå må det legges en slagplan. Adventskalender til snuppa er på gang og denne kommer det eget innlegg på. Jeg fant inspirasjon i et magasin til en rimelig og superfin kalender med min egen lille vri, som jeg gleder meg til å dele med dere denne uken.

MG_1624

Noen av julegavene er allerede handlet inn og listene er satt. Julekortene og kalendere skal jeg også i gang med denne uken, siden det ofte er tilbud i god tid før jul.

Tenkte jeg skulle få tak i en krans denne uken til å ha på døren og lage en liten innekrans til kjøkkenet for å komme i stemningen. Med frost og rim på bakken her hjemme, så var det veldig fint om dog litt kaldt å komme tilbake til Norge.

MG_0423

Gleder meg til å bake pepperkaker med lille, invitere på julegløgg og kos frem til jul. Det ser ut som dette blir aller siste jul i leiligheten vår, så det blir både fint og kanskje litt vemodig. Men det er en veldig spennende prosess vi er i gang med nå.

MG_0370

Har dere begynt med juleforberedelsene allerede? Jeg vet mange synes det verken skal pyntes eller planlegges før i desember, men det synes ikke jeg. For det første blir det bare stress og jeg liker å ha god tid til alt som skal skje. Med god planlegging føler jeg også at jeg nyter tiden litt mer.

Og litt pynt i form av en krans og blomster synes jeg er helt innafor i november for litt hyggelig stemning. Ønsker dere alle en fin uke!

Vacation time

november 6, 2017 //

IMG_9286b

Denne høsten har vært intens. Flott, hektisk og mye på agendaen. Akkurat sånn jeg liker det, men nå kjenner jeg at det skal bli godt men en liten pause. Vi har pakket koffertene og blir med mannen min på en golftur til Spania. Jeg har gledet meg helt ekstrem til D-vitamin, sol , bad og varme!

Det er en liten en som også gleder seg og har gått rundt de siste ukene med kofferten sin som hun har pakket klart til ferie. Hennes golfkøller blir selvsagt også med i bagasjen, det er så fint å se på hun og mannen min spille sammen, de koser seg så mye med puttingen at det smelter mammahjertet.

Jeg tar meg litt fri nå, men har laget en del innlegg til dere her på bloggen med både antrekk og tips, så ser jeg hva jeg klarer å få til mens jeg er borte. Følg meg gjerne på Instagram og stories @motesilje. Regner med at jeg kommer til å legge ut litt der også mens vi er på tur.

Ha en herlig uke!

En liten Oslo-oase

november 3, 2017 // , ,

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det finnes en liten Oslo-oase midt i Grensen. Jeg blir så glad hver gang jeg går inn der, men glemmer ofte at den finnes. For den er litt borthjemt. Men nå når dagene er litt grå, er det så deilig å komme inn i Grensen 8 og få et lite pusterom om du løper rundt i byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er så mange fine grønne planter og denne gangen matchet jeg nesten alt i bakgrunnen! Lag på lag er stilen som jeg går for nå, da kan jeg bruke tynne ytterjakker en god stund til før jeg må over på de aller varmeste utgavene. Akkurat nå har jeg litt dilla på fargekombinasjonen grønn og rosa, som dere kanskje ser? Et lite stylingtips fra meg når du går for lag på lag, er å begynne med et tynt plagg innerst som skjorte eller en høyhalset genser. Da blir ikke stilen me feminin og det er superlekkert at man kan se detaljer som skjorteermene som stikker frem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

//Kåpe fra Oneanother, sponset//Genser fra Maud, sponset//Skjorte, mannens//Culotter fra Kappahl/ambassadør//Boots H&M//Veske Becksöndergaard//

 

Foto: Kristine Almerud