Tenk nå er det gått ett år siden du lå trygt og godt i magen min. Allerede da var du en liten ballerina som likte å sparke meg på høyre side, gjerne ut i de sene nattetimer. Ofte lå jeg våken til 2-3 om morgenen og kjente på sparkene dine, som bare ble ivrigere ettersom månedene gikk. Det ble ikke mye nattesøvn på meg de siste månedene, men det gjorde ingenting, så lenge jeg kjente at det var liv i deg der inne.

For jeg kjente mange ganger på frykten og redselen for å miste deg. Reisen til du kom virket så mange ganger så uendelig lang. Det var så mange tanker som skremte meg, spesielt mens jeg gikk gravid. Du kan si at hodet og internett var min aller værste fiende. «Hva om», «symptomer på» og «kan være» var bare noen av setningene som gikk igjennom hodet mitt hver eneste dag. Tilslutt endte det med nettforbud av mannen min og godt var nok det.

Det var ikke før jeg holdt deg i mine armer etter en lang fødsel at jeg endelig kunne slappe av. Du var her. Så mange dager, uker og måneder hadde gått, men nå fikk vi endelig møte deg. Og for et møte det ble. Du var alt vi hadde ønsket oss og litt til. En liten prinsesse med det søteste smilet og en liten oppstopper nese.

Månedene etter gikk fort, du vokste til og etterhvert kom det første smilet. Et smil som smelter hjerter og får de mest hardbarka menn til å pludre søtt babyspråk i håp om å kanskje få et smil til. Snart krabbet du rundt og her om dagen tok du de første stegene. Du sier nesten «mamma» og «mjau», klapper hendene i fryd og glede, vinker alle avgårde og er i det hele tatt en veldig blid jente. To tenner har du fått og kake er nok din nye favoritt.

Du har et sterkt temperament og er et lite matvrak akkurat som din mamma, men har også arvet pappas nyskjerrighet og eventyrlyst. Hver dag når du våkner er en fest, du starter alltid dagen med et smil og en dans. Hva gjorde vi egentlig før deg har jeg spurt meg selv om utallige ganger, livet er så mye rikere med deg.

Kjenner jeg blir litt sentimental når jeg skriver dette og det er sikkert en følelse mange foreldre kjenner seg igjen i. På en måte vil man stoppe tiden, småbarnsperioden kommer jo aldri igjen. Men på en annen måte er flott å se hvordan du vokser til for hver dag som går. For selv om det kan være slitsomt innimellom (spesielt når man nesten ikke får gått på do), så er det så utrolig mange flotte øyeblikk, smil og gode klemmer  som utgjør de fleste hverdagene. Gratulerer med dagen, fineste jenta vår! Vi elsker deg så uendelig mye og ønsker deg alt godt for fremtiden!

Øverste foto: Sara Johannessen

I dag var dagen! Ella Victoria tok sine tre første små steg. Et stort øyeblikk for mamma og pappa. Kanskje spesielt for mamma, som så henne selvsikkert slippe taket i kommoden og gå tre stødige små skritt rett inn i armene mine. Ansiktsutrykket hennes var også helt fantastisk, hun smilte fra øre til øre og kom med et lite seiershyl. Ella Victoria har stått en god stund allerede og krabber sinnsykt kjapt, men jeg var ikke helt forberedt på at hun skulle gå helt ennå.

Tiden går så altfor fort. Tenk, om bare to uker er hun ett år gammel! Det må selvfølgelig feires og akkurat nå planlegges det på høyt nivå, gleder oss til å dele den dagen med både venner og familie.

Today our little sweatheart took her first steps. It was amazing watching her, she was so confident and gave a little victory scream at the end of her three first steps all alone. How time flies, feels like yesterday when she looked at me with her gorgeous eyes for the first time.

Selv om jeg fikk M i tegning, form og farge, så har aldri strikking vært min sterke side. Tror jeg må skylde på min utålmodige side, jeg er en sånn person som ofte begynner på neste prosjekt før det første er ferdig. Men heldig for meg og vår lille prinsesse, så har jeg de mest fantastiske lesere og venner som sender oss de flotteste gaver. Jeg blir helt rørt av alle de fine plaggene som vi har fått til Ella Victoria, og skulle som sagt ønske jeg kunne strikke selv.

Det er noe helt spesielt med så gjennomført håndarbeid, det ligger så mye kjærlighet og omtanke i slike unike plagg. Men det er jo det som er så bra med strikking, det er aldri for sent å begynne. Min venninne Line strikker også de fineste genserne som jeg gjerne skulle hatt selv, så kanskje tiden er inne for å starte. Her i huset så synes vi det er helt innafor med tyll og strikk på en onsdag, spesielt når det ikke går an å gå ut av døren med prinsessen på grunn av de høye minusgradende.

Tusen takk til Natalia og Solveig for disse nydelige strikkejakkene!

Jeg husker godt selv all den forventningene som var knyttet opp til julaften. Være sammen med familien, den gode maten, alle gavene og den litt skremmende julenissen som kom på besøk. Håpet er å lage noen av de samme tradisjonene for lille Ella Victoria.

Første julen sammen som en liten familie, er så spesiell på mange måter. Det å se henne så fascinert av juletreet, pynten og alle gavene var veldig morsomt. Først var hun mer opptatt av å spise papiret enn en del av gavene, men etter et par dager var de også veldig spennende. Men mest av alt slo det meg hvor heldige både hun og vi er. Heldig som har både familie og venner som er glad i henne. Ikke minst alt det som mange andre ikke har tilgang på, men som vi ofte tar som selvfølgeligheter blir veldig synlig i høytidene.

Etter at mannen min havnet på sykehus i LA, har jeg reflekert mye over hvor godt vi egentlig har det. Og at man bruker altfor mye tid på det negative og smålige i hverdagen enn godt er. Det er mye som kommer opp til ettertanke rundt tampen av året, men akkurat nå er jeg bare så glad for at vi alle er friske og raske og nyter en rolig og fin jul. Ønsker dere fortsatt en nydelig jul!

I hope you all are enjoying your Christmas and time with family and friends. The first Christmas as a little family consists of so many first and it was so much fun seeing our daughter with our family and opening presents (with a little help). I am so thankful and happy that we are back home again with our family and friends, and that we all are healthy. I have been reflecting a lot lately on how blessed we are, and that it is so important to make the most of every day.

Må innrømme at jeg er ganske langt fra å få julestemning ennå, litt utfordrende med alt som har skjedd og temperaturer på 26 varmegrader. Men tipper det kommer snikende om ikke så lenge. Julegaveshoppingen er uansett i gang, og selv om vi ikke har plass til all verden i kofferten, så blir det litt shopping her og på nett. Da er i alle fall noe klart til vi kommer hjem!

Et tips om du skal shoppe julegave til en nybakt mamma eller gravid venninne, er denne geniale soothe shirten fra Lalabubaby. Jeg skulle ønske jeg hadde visst om denne tidligere og hatt den fra Ella Victoria ble født. Den kan brukes fra fødsel og gjør at du som mamma kan ha hendene frie og minsten rolig inntil deg. En stor redning for oss, spesielt i de månedene mini hadde kolikk. Nå har de en limited edition versjon med budskapet so worth loving, at alle foreldre skal sette pris på seg selv, og det er et budskap jeg er med å støtter.

Swaddling. Aden & Anais har de mykeste svøpene og er fantastisk å pakke inn din lille baby i. På Ullevål lærer de deg hvordan du svøper, dette er helt genialt. Og tro meg, babyen sover så godt pakket inn som en liten søt burrito.

Banana training teething training toothbrush. Hadde hørt så mye bra om denne og kjøpte den med en gang vi kom over til CA. Ella Victoria elsker å tygge på denne og gulrøtter. Hun har allerede fått to tenner og alt skal i munnen, så veldig greit å ha gode lekesaker å gnage på.

There you go! Tre julegavetips i forskjellige prisklasser til nybakte mammaer. Jeg er ganske sikker på at alle vil være deg evig takknemlig for en av disse gavene under juletreet.